Virksomheten: Friluftsmøter

Friluftsmøter.

I Oslo har vi holdt friluftsmøter siden 1919. Og vi har funnet at det er både et praktisk og fruktbringende arbeide. Mange av vennene er vunnet ved disse møter, særlig de to siste år. Hvor megen velsignelse de ellers i en rund sum har vært til, er umulig å gjøre sig op nogen mening om. Folket vet ikke om oss og kan derfor ikke komme, så må da vi gå ut til dem. Det faller naturlig å vidne om Jesu liv og lære, om himlenes rike, slik som Jesus selv gjorde det, på samme enkle og troværdige måte, — om hvad vi har sett og hørt av den sunde lære som fører til gudsfrykt.

Man må regne med at det blir et oplysningsarbeide som kanskje ikke bringer særlig synlige frukter i begynnelsen, men de kommer i det lange løp. Når det gjelder lys i Guds Ord og Guds rike forøvrig, er folket i det sorteste mørke, så de er nødvendig å få dem til å forstå at det er mening i Guds Ord og orden i Guds rike, meget, meget mer enn i denne verden.

I Oslo har vi gjort det på den måte at vi begynte med 3 a 4 gitarer og 2—3 violiner. Det var i sannhet en ringe begynnelse; men vi arbeidet oss frem gjennem mange vanskeligheter. Idag har vi gjennemsnitlig hovedstadens største og bedste friluftsmøter, og når det gjelder sang og musikk står vi visst heller ikke tilbake for nogen. Siste sommer var det som regel optil 1000 tilhørere på hvert møte i Birkelunden. Vi har også møter på Rolløkken i nærheten av Vogts gate 35, hvor flere hundrede mennesker samles hver onsdag aften. Folket i Oslo formelig tvinger oss til friluftsplassen, selv om det regner. Engang sist sommer nølte vi litt, da det regnet nokså meget. Men vi opdaget at der stod folk i alle portrum i nærheten og ventet på oss. Da vi så gikk frem til plassen, kom de alle efter, så det blev likeså mange som vanlig, — et hav av paraplyer, og et av de beste møter vi har hatt.

Å ha friluftmøter er også meget utviklende for oss selv. Man lærer sig til å stå foran folket, og får rikelig anledning til å øve selvkritikk.

Skal jeg si et ord til råd og vink, da vil jeg si: Hold ikke møtene forlenge. Er et møte kommet i god sving, så slutt før det ebber ut. La det veksle med sang og vidnesbyrd, og må ingen strekke sig over sitt mål. Forkynnelsen blandt oss er slik at folk blir interessert, det har vi sett mange beviser på i Oslo. De er kommet uten opfordring og har villet gi oss penger til virksomheten, de har takket og uttalt sin anerkjendelse. Når Gud ser vi setter igang noget efter hans vilje, kan han ikke annet enn legge sin velsignelse til. Gjør vi ekstra anstrengelser, legger også han ekstra velsignelser til. Det er praktisk å legge tilside penger om sommeren, så man har til lokal-leie om vinteren, for vårt arbeide er langsiktig og bør derfor drives systematisk. Om Gud gir nåde dertil, har vi også den kommende sommer tenkt å fortsette friluftsmøter mer energisk enn før. Jesus vandret omkring i det frie og forkynte at himlenes rike var kommet nær. Må vi gjøre det samme.