Langmodighet

Langmodighet. «Dengang da Guds langmodighet ventet i Noahs dage medens Arken blev bygget». 1. Pet. 3, 20. Folkets ugudelighet var stor, og Guds langmodighet ventet, om de dog skulde fatte et annet sinn.

Gud tålte vredens kar med stor langmodighet. Rom. 9, 22. Tross de var dannet til undergang, fikk de lang tid på sig til ugudelighet, ved Guds langmodighet.

«Iklæd eder da som Guds utvalgte, langmodighet, så I tåler hverandre og tilgiver.» Kol. 3, 12—13. Langmodighet er uundværlig i tjenesten i menigheten, ellers vilde man snart dømme både den ene og den annen av med livet. Ved langmodighetens tjeneste vil man omsider kunne få noget ut av selv den skrøpeligste, sterkeste og stolteste. «Ved langmodighet blir en fyrste overtalt,» Ordsp. 25, 15, d.v.s.: Ved langmodighet bryter stolthet sammen.

Langmodighet er en av Åndens frukter, Gal. 5, 22. Langmodighet har ingenting med svakhet å gjøre. Man kan være skarp som et tveegget sverd og på samme tid full av langmodighet.

Jesus viste på Paulus hele sin langmodighet til et forbillede for dem som skulde tro på ham til et evig liv. 1. Tim. 1, 16. Jesus lot ham ture frem både med trussel og mord mot sine egne lemmer; men se hvilken lønn — Paulus — et værdig forbillede for oss hedninger, ved langmodighet.