Arbeidere

Arbeidere

i Guds rike er der få av. Matt. 9, 36—38. Men predikanter er der jo nokså mange av. 2. Kor. 2, 17. De siste springer nokså lett avsted, mens Matt. 9, 38 viser oss at de som virkelig er sanne arbeidere må drives ut. Men hvorledes skal Gud kunne drive ut i arbeidet menn som ikke eksisterer? De fleste kan jo dessverre ikke greie sig selv engang. De er akerland som i høi grad trenger til å bli behandlet, pløiet, harvet, tilsådd, vannet og luket, tilsett og passet av sådanne som virkelig er arbeidere. Men hvor megen innbildning og selvgodhet er der vel ikke? Dette ser vi uavbrutt alle vegne. Man tror sig både å være apostel og profet, både hyrde og lærer, både evangelist og åndelig, istand til å bedømme både ung og gammel på veien, mens man ikke på langt nær kan bedømme sig selv engang. Det ene øieblikk mener man sig å være så åndelig at man endog ser feil hos virkelig åndelige personer; det næste øieblikk kan man f. eks. sitte hjemme og furte, eller endog være iferd med å forlate både Kristus og menigheten. Dette siste beviser at man er nærmest jord og er langt fra å være en arbeider i Guds rike. 1. Kor. 3, 9. Man er spedbarn eller kjødelige og menneskelige som trenger en avlang bearbeidning, istedetfor å være en arbeider som skulde kunne drives ut for å arbeide med andre. —

Br. Sigurd Bratlie blev nylig drevet ut i arbeidet. Gid der snart måtte bli flere! Hvor sjeldne de er å finne! Hvor meget der som skal til! Hvem mon den næste blir? Når mon tiden er inne for ham? All ting skjer i tidens fylde! Ære være Gud! Hans vei er fullkommen.