Hvorfor blir ordet om å være korsfestet med Kristus ikke tålt blandt så mange av Guds folk?

Hvorfor blir ordet om å være korsfestet med Kristus ikke tålt blandt så mange av Guds folk?

Jesus sier: «Vil nogen komme efter mig må han hate far og mor, søster og bror, hustru og barn, ja til og med sitt eget liv, og hver dag ta sitt kors op og følge mig». Slik lyder ordet om korset. Det gamle menneske blev korsfestet, Rom. 6, 6, det menneske som levde efter kjødets og tankernes vilje, Ef. 2, 3, det menneske som har sitt sinnelag i de onde gjerninger, Kol. 1, 21, som har sans for denne verden og elsker alt hvad i den er: penger, huser, biler, ære, fornøielser, storaktighet i levnet, behagelighet, god mat, kjødelig husfred, kjødets lyst og øinenes lyst. Alt dette og m. m. er av verden, 1. Joh. 2, 16, og alt dette er det gamle menneskes liv.

Ordet om korset er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, 1. Kor. 1, 18. Korset dreper det sinnelag som tillot kjødet å leve, og det skiller oss fra alt det som ovenfor er opregnet. Derfor må jeg enten hate alt dette og elske ordet om korset, eller jeg må hate ordet om korset og elske alt i denne verden.

Når da ordet om å være korsfestet med Kristus ikke blir tålt blandt så mange av Guds folk, da kommer det av at de elsker verden og de ting som er i verden, de elsker sitt eget liv. De lever i kjødet og vil heller synde enn å lide, Job. 36, 21. Derfor blir de aldri ferdig med synden, 1. Pet. 4, 1. De forvandles ikke efter Kristi billede, men forblir å være mennesker lik alle andre. Kun skiller de sig ut ved ikke å gå på kino, teater, drikke sig beruset og leve i andre åpenbare laster. Men når det gjelder vrede, hissighet, egenkjærlighet, havesyke, æresyke, lysten efter ussel vinning samt å søke denne verden, da er de lik alle andre mennesker, og det har de somoftest skudsmål for også blandt ugudelige mennesker. Når vi da forkynner korsets ord, og det ikke blir tålt, så vet vi hvordan de mennesker har det. De som elsker ordet om korset, er de som hater sitt eget liv, som heller vil lide i kjødet enn leve efter det. Slike mennesker blir også litt efter litt ferdig med synden, 1. Pet. 4, 1. De forvandles efter Kristi billede, 2. Kor. 3, 18, og blir Guds mennesker, ulik alle andre, 1. Tim. 6. 11.