Frihetens lov utvikler himlenes rike innen i oss

Frihetens lov utvikler himlenes rike innen i oss.

Guds kunnskap kommer ved Ordets hørelse først inn i våre menneskelige sanser og bevissthet. Her opbevares Ordet inntil den dag kommer, da man med sagtmodighet tar imot det Ord, som er innplantet i oss. Jak. 1. 21. Det er først når det blir tatt imot på denne måte, at det er mektig til å frelse våre sjele. Ordet må svelges, før det kan begynne å te sig virksomt. Det er på en slik måte Gud virker i oss å ville og utrette. Der fremkommer troens gjerninger. Man blir ikke alene Ordets hører, men gjerningens gjører. Og derved blir man salig i sin gjerning. Jak. 1, 25.

Men dette å ta imot Ordet på denne måte er en ganske frivillig sak. Dog opmuntres vi til å tale så og gjøre så, som de der skulde dømmes efter frihetens lov. Jak. 2, 12. Efter denne lov frigjøres vi i ånd og sannhet. Syndelegemet blir gjort til intet efter frihetens lov, og Jesu Kristi liv og billede kommer tilsyne i oss efter den samme lov.

Frihetens lov utvikler himlenes rike innen i oss, og virker Kristi lidelses samfund i vårt dødelige kjød. Vi tvinges ikke til å leve dette liv; men det er nødvendig for hver den som skal likedannes med Guds Sønns billede. Og uten dette liv kan man umulig bli likedannet med ham. Dette er frelsen ved hans liv, som er omtalt i rom. 5, 10.

Kunnskapen om Kristus utvikles til visdom, når den leves ut i vårt dødelige kjød, som hos Jesus Kristus selv. På denne måte fremkommer gudfryktighetens hemmelighet: Kristus åpenbart i kjød. Det er anledning for hvemsomhelst å leve sig frem til denne sannhet. Men den åpenbares kun for hver den som lever livet. Ikke for kloke hoder, og den kommer ikke frem som en frukt av studie, men av liv virket ved det «Livsens lys».

På denne måte blir våre legemer Kristi lemmer, eftersom vår kropp alltid er fremstillet til rettferdighetens tjeneste. Men for å komme dit eller hen imot dette mål, er det nødvendig å nære sig ved troens og den gode lærdoms ord, 1. Tim. 4, 6, samt fly fordervelsen i verden som kommer av lysten. 2. Peter 1, 4. Den guddommelige natur kommer da ganske av sig selv; ti Gud gir både liv og vekst.