Hvad sier samvittigheten? Er syndelegemet kastet ut?

1. Jak. 4, 1: Strid og ufred.

2. Matt. 20, 26: Den største som den ringeste, alles trell.

3. 1. Kor. 14, 26: Når I kommer sammen, så har hver av eder (noget å tjene med.)

4. 1. Tim. 6, 6: Gudsfrykt med nøisomhet.

5. 1. Joh. 2, 15: Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden.

6. Jak. 2, 1—4: Personsanseelse, sette mer pris på en rik i skinnende klædning enn på en fattig mann i skidden klædning.

7. 1. Tess. 2, 5: Smigrende ord.

8. Gal. 5, 19: Partier er kjødets gjerninger.

9. 1. Kor. 6, 6: Ha sak mot hverandre, sakførere. Matt. 5, 40.

10. Gal. 1, 10: Søke å tekkes mennesker, ikke Kristi tjener.

11. 1. Kor. 1, 10: Samme mening, samme tale.

12. 1. Tim. 2, 9: Ikke kostelig klædebon eller pynt. 1. Pet. 3, 3.

13. 1. Pet. 5, 3: Mønster for hjorden, så man kan si: Efterfølg mig. Fil. 3, 17.

14. Ef. 5, 22: Hustruer underordne sig sine menn i alle ting.

15. 1. Pet. 3, 4: Pryde sig med en stille og sagtmodig ånd.

16. 1. Pet. 3, 1 og 2: Vinne sin vantro mann, uten ord, ved ren ferd i frykt.

17. Ord. 15, 27: Hate gaver.

18. Rom. 13, 1, 6—7: Lyde øvrigheten, selvangivelse, skatt.

19. Matt. 23, 14: Opæte enkers huse; tankeløst motta hennes jordiske goder.

20. Fil. 2, 14: Gjøre alt uten knurr.

21. Hebr. 13, 15: Alltid frembære lovoffer for Gud, alltid glade.

22. Ps. 92, 11: Jeg er overgydt med frisk olje; ikke tørr.

23. Matt. 6, 3: La din venstre hånd ikke vite hvad den høire hånd gjør; ikke la nogen vite om sine velgjerninger.

24. Jak. 1, 19: Snar til å høre; gjerne la sig si. Sen til å tale.

25. Tit. 1, 6: Ha troende barn, lydige. 1. Tim. 3, 4.

26. Joh. 13, 34: Likesom jeg har elsket eder, skal I elske hverandre; i samme grad.

27. Pr. 5. 3: Vent ikke med å holde hvad du har lovet.

28. Tit. 1. 6 og 7: Dersom nogen er ulastelig, kan han bli tilsynsmann, forstander.

29. Ef. 6, 4: Egg ikke eders barn til vrede; krev ikke for meget av dem.

30. Hebr. 13, 2: Glem ikke gjestfrihet! Rom. 12, 13.

31. 2. Kor. 11, 2: Jeg er nidkjær for eder, med Guds nidkjærhet.

32. Rom. 12, 10: Kappes om å hedre hverandre!

33. 2. Pet. 1, 5: Legg all vinn på!

34. 2. Pet. 1, 15: Men jeg vil og gjøre mig flid for . . .

35. 2. Pet. 3, 11: Hvor må I da strebe efter . . .

36. 1. Pet. 1, 17: Da ferdes i frykt i eders utlendighets tid. Hebr. 12, 28.

37. Gal. 6, 4: Men enhver prøve sin egen gjerning . . . hvad han selv er.

38. Matt. 5, 42: Gi og låne ut. Luk. 6, 34.

39. Luk. 6, 29: Når en slår dig på det ene kinn, så byd det annet frem.

40. Ef. 5, 20: Alltid si Gud og Faderen takk for alle ting.

41. Kol. 3, 19: Ikke være bitter mot sin hustru, ikke kreve eller vente lydighet; 1. Pet. 3, 7, huske at hun er det svakere kar, tåle, tilgi, overse.

42. Matt. 6, 31—34: Ikke være bekymret for fremtiden.

43. Johs. 17, 23: Forat de skal være fullkommende til ett.

44. Rom. 12, 19: Ikke hevne sig selv; overlate det til ham som dømmer rettferdig.

45. Ap. gj. 20, 31: I tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer.

46. Ap. gj. 20, 35: I alle dele viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeide ta oss av de skrøpelige . . .

47. Fil. 4, 13: Jeg formår alt i Ham som gjør mig sterk; seire under overflod, og når han led mangel.

48. Jak. 1, 4: Forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.

49. Åb. 2, 19: Og dine siste gjerninger som er flere enn de første.

50. 2. Kor. 6, 17: Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder.

51. 2. Kor. 8, 3: Ti efter evne gav de, det vidner jeg, ja over evne, av egen drift.

52. 1. Kor. 9, 27: Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, forat ikke jeg som prediker for andre selv skal finnes uverdig.

53. Ef. 4, 25: Avlegg løgnen, og tal sannhet hver med sin næste.

54. Jak. 1, 20: Ti manns vrede virker ikke det som rett er for Gud.

55. Rom. 12, 2: Skikk eder ikke like med denne verden; holde sig uplettet av verden. Jak. 1, 27.

56. Hebr. 10, 24: La oss gi akt på hverandre, så vi opgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.

57. Hebr. 10, 34: Og fant eder med glede i at eders gods blev røvet . . .

58. Ord. 25, 26: Som en grumset kilde og en fordervet brønn er en rettferdig som gir efter for en ugudelig.

59. Ord. 21, 5: Den flittiges tanker fører kun til overflod.

60. Ord. 29, 7: Den rettferdige har kunnskap om den ringes sak.

61. Tit. 2, 14: Nidkjær (ivrig) til gode gjerninger.

62. Tit. 2, 9: I alle ting å tekkes dem, ikke å si imot.

63. Tit. 2, 1: Men tal du hvad der sømmer sig for den sunde lære, at . . .

64. Tit. 2, 4: Gamle kvinner lære de unge å elske og lyde sine menn . . .

65. Hebr. 13, 16: Men glem ikke gjøre godt og at dele med andre.

66. 2. Kor. 3, 3: Innskrevet ikke med blekk.

67. 2. Kor. 8, 15: Den som sankede meget hadde ikke overflod . . .

68. Rom. 12. 16: Men hold eder gjerne til del lave.

69. Matt. 7, 12: Alt hvad I vil at menneskene skal gjøre mot eder, det skal I gjøre mot dem.

70. 2. Kor. 6, 3—10: Og vi gir ikke i noget stykke noget anstøt . . . men viser oss i alt som Guds tjenere, ved stort tålmod i . . . under . . . i . . . ved . . . i . . . med . . . som . . .

Når du nøie har eftertenkt ditt liv; på alle disse punkter, og din samvittighet under alt dette ikke har et eneste ord å si dig: aldeles slik har du levet — da kan du trygt tale om et seirende liv; men enda er ikke syndelegemet uttatt, kun lyder du ikke dets lyster. —

Men hvad skal vi vel tenke og si når man praktisk talt ikke lever efter et eneste ett av alle disse punkter, og allikevel forsøker å innbille både sig selv og andre at syndelegemet er uttatt??? Vi kan ikke få sagt det bedre enn Skriften selv uttrykker det: «da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss». 1. Joh. 1, 8.

E. Aslaksen.