Jesus er den store yppersteprest

Jesus er den store yppersteprest.

Den store yppersteprest har velsignelser, som er store, men som ikke er for dem, der ikke forlater sin neste. Guds ord er en tale for alle.

Troens begynner og fullender vil ha oss til å være såre yndige. Han gjør oss yndige, ikke vi selv. Såre velsignet er vi, når vi tror på Jesus. Tror man, så har man det, man har bedt om. Om man har noget, så har man det, fordi man har bedt om det.

Sådan er det i Guds rike, at den som vil være den første, han skal være den siste av alle og alles tjener. Vend eders øine mot himlen, så har I alt, hvad I behøver. Trusel er kun for trelldommens barn. Friheten i Kristus har intet med ondskap å gjøre. Den som ikke kan fatte dette, han formår ikke å fatte noget. Guds godhet driver menneskene til omvendelse. Ondskap er i alle mennesker, som ikke har lært å bære over med andres feil. Man synder ikke, om man bærer over med andres feil. Om nogen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige. Den rettferdige kan tåle å bli tilsidesatt. Trengsel er for alle Guds barn, som ikke kan forlate sig helt på Jesus; men lidelser blir ingen fritatt for; ti vår yppersteprest blev fullendt ved lidelse. Troens ord er det som vi forkynner.

Om nogen tørster, han komme til mig og drikke, og av hans liv skal der flyte strømme av levende vann, fordi han tror på mig. I troen har vi alt, hvad vi behøver, for når vi har tro, har vi del med Jesus i hans lidelser og i hans død, og seier har vi også.

Visdommen, som er ovenfra, er først ren m. m. Jak. 3, 17. Guds godhet kommer ovenfra, og den er i samklang med visdommen.

Trøster, trøster mitt folk, sier eders Gud. Når trøsten er til stede, da kommer det av at sorgen har vært så stor, og da har lidelsen vært overvældende. Guds godhet er mer enn vi kan fatte og forstå; ti når Gud er så stor, at han bøier sig ned til den som har det ondt, da gjør hans barn det også. De ydmyge gir han nåde; men den stolte kjenner han fra det fjerne. Når trengselen blir så stor, at den er usigelig, da er Jesus nær med sin trøst. Guds ord er et speil, og den som speiler sig i det, vil snart komme til forståelse av hvordan det er med sig.

Når ingen har forståelse av hvordan det har sig med ens vekst og fremgang, da har ordet noget å si om det. Guds ord er det som er velsignet å ta til sig. For den som er fattig og nedbøiet i Ånden, har han noget som heter velsignelse, og denne velsignelse er Jesus selv. Men for den vantro er alt mørke, og for den som vil gjøre noget selv, har Jesus ingen medynk.

(Slutt.)