Tomhet

Tomhet.

Bare tomhet er menneskets innhold. Synden har gjort så mange huller i «butten», at innholdet er rent ut. Først når et menneske blir korsfestet med Kristus, blir «butten» atter hel, så den kan holde vann. De fleste predikanter er også tomme. Når de taler om Gud, er det ikke ånd og liv, men bokstaver, begreper og menneskelige følelser. I det daglige liv er det verden som fyller hjerte, tanke, sind og munn. Det er bare tomhet altsammen.

Reiste netop i samme kupé som to predikanter. All deres tale og glede, deres levende interesse, dreiet sig — uavbrutt, uten pause — om mahognymøbler og rosemalte møbler, hvor disse passet best og ikke best, enten på landet eller i byen eller på museer; om å tjene penger og legge sig op penger; om å leve fordelagtig her eller der; om feriehjem og badning og hyggelige folk; om vakker natur her og der; om bilturer og spaserturer; om ulovlig kjøring; om lover og bestemmelser for bilkjøring, om de forandringer der burde gjøres eller ikke gjøres; om sprogbruk og dialekter; om forskjellige stedsnavners pussige oprindelse og betydning; om smalsporet og bredsporet jernbane; om personbefordring; om hvorvidt et trekors i gamle dager stod innenfor eller utenfor en kirkes vegger, om at der vistnok skulde være en tanke mer sandsynlighet for det ene enn for det annet o.s.v., o.s.v.

Nu var det ikke bare at de talte om sådanne ting — ti en åndelig mann kan jo også tale om det jordiske — men det var måten de talte på. Her var de — uten tvil — i sitt egentlige element, mens Guds ord og love sikkert var nokså fremmed for dem. —

Tomt snakk er det bedst å avlegge; ti det tapper snart ut den kraft og saft som måtte finnes i ens hjerte. Det er en «liten» rev som fordærver store værdier.