Lyd øvrigheten!

Lyd øvrigheten!

Ikke lenge etter Åndutgydelsen på pinsefestens dag måtte de såre store apostler Paulus og Peter begynne å innskjerpe lydighet mot øvrigheten. Der var altså også den gang akkurat som i våre dage en tilbøielighet til det motsatte. «Der er intet nytt under solen.»

Så snart den sande frihet kom, begynte også den falske. Man fulgte Åndens love i sitt indre, mente man; og man foraktet derfor øvrighetens bestemmelser. Ti disse var kun gitt av naturlige mennesker, av sådanne som ikke forstod sig på Guds rike og hans retfærdighet, derfor var de uretferdige og ikke til å følge.

Man tar dog i sitt overmot og i sin opsetsighet skammelig feil; «ti der er ikke øvrighet uten av Gud, men de som er, de er innsatte av Gud, så at den som setter sig imot øvrigheten, står Guds ordning imot; men de som står imot skal få sin dom».

«Hver sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter!» Bestemmelsene om selvangivelsene og skatt er av Gud — hverken mer eller mindre!

Fra hvilke politiske partier Gud har latt dem innsette i kommune og storting, spiller altså ingen rolle her; ti de som er der, er innsatte av Gud, og deres bestemmelser skal adlydes — all den tid vi ikke blir pålagt å synde.

Skatteprocenten er altså som den skal være, ja den er av Gud; ti der er jo ikke øvrighet uten av Gud!

Der er for oss kun ett å gjøre, nemlig å lyde øvrighetens bestemmelser akkurat som vi lyder Gud og hans ord, med takknemlighet og glede, med troskap og iver!!! Selvangivelsesskjemaet mottar vi da som et kjærlighetsbrev, og skatteseddelen som om det var ekteskapslysningen med vår sjels elskede.

Gud give Norges land, og alle andre lande med, mange slike undersåtter! —