Når og hvorledes man blir gjort lik med Kristus i hans død (Dikt)

Naar, og hvorledes man blir gjort lik med Kristus i hans død.

I prøvsomme tider og fristelsens dager,
naar lysterne lokker og djevelen plager,
naar alt synes indsvøpt i taake og mørke
og hjertet vansmekter i lidelsers tørke,
naar korset er hæslig og grusomt føles,
med hjelpen fra himlen, man synes der nøles,
man vakler fremover paa ensomme sti,
fordi man til ingen sin smerte kan si.
Som slaget og slagen av Herren forlatt,
det alt synes ende i dødsmørke natt, —
en natt uten stjerner paa sjelens himmel,
man føler sig kringsatt av ondskaps vrimmel.
Motsagt av djevler og menneske barn,
som selv ei er renset fra eget skarn.
Og kravene stilles i lange køer,
O, kunne man flykte til ensomme øer, —
dog nei! Under dette skal brødrene læres,
faarene voktes og lammene bæres,
og alt for de alle man være skal,
formane og trøste med ord uten tall.
Hvad blir da igjen av en mand?
Intet av kjødet, kun blod og vand.
Og nu gir Aanden sitt vidnesbyrd med,
om den død som i Kristus fandt sted.