De samme lidelser

De samme lidelser.

«Stå ham imot faste i troen, da I vet at de samme lidelser er lagte på eders brødre i verden.» 1. Pet. 5, 9. På hvilken måte sier dette ord at Satan forsøker å ødelegge oss? Ved å fremholde at det er anderledes for mig enn for de andre: ingen lider slik som jeg, ingen har prøvet å ha det slik som jeg; de andre forstår mig ikke engang. De blir nok prøvet de andre også, men ikke slik som jeg. Det er lettere for dem.

Hvis vi da vet at dette er løgn, da er vi bjerget. Vi synes ikke å forstå det slik eller føle det slik på prøvens dag; men — ved tro — vet vi at det er så. Jeg er ikke bare den eneste som lider således; men alle brødrene — hver eneste en — har vært pålagt, er pålagt eller blir pålagt, de samme lidelser.

Det er åpenbart for alle at vi ikke gjennemgår den samme skjebne, ikke de samme kår og tilskikkelser. De ytre forhold og omstendigheter er høist forskjellige. Men den lidelse de forårsaker, idet vår egen vilje blir knekket, den er den samme for alle som vandrer i Jesu Kristi fotspor, sålangt vi er komne. Og det er just dette som er saken. Hvad som har foranlediget lidelsen, er helt likegyldig. Å lide likt, det er i dypeste og sandeste forstand å prøves likt.

Således, derfor, av den grund, i den forstand og mening, kan Skriften si at Kristus er prøvet i alt i likhet med oss, dog uten synd. Hebr. 4, 15. Ti det stemmer ikke efter bokstaven, efterdi han ikke har vært gift, ikke strevet med småbarn, ikke vært rik på jordisk gods, ikke ekspedert i butikk, ikke vært kvinne o.s.v., o.s.v.

Likeså med oss innbyrdes: Mann har aldri vært kvinne, og kvinne har aldri vært mann; og dog vet vi altså nu — ved tro på 1. Pet. 5, 9 — at de samme lidelser er lagt på alle.

Alle må de jo opgi sin egen vilje, og just dette er likheten og ensartetheten i alles lidelse og vei. Dette er det egentlige og væsentlige. —

Også vår store yppersteprest Jesus Kristus, han som var Guds sønn fra evighet av, han ved hvem alle ting er blitt til, han vår frelser og forsoner og helliggjører, Mesteren, Kongernes Konge, vår evige brudgom, han som ikke skammer sig ved å kalle oss brødre, Hebr. 2, 11, han som er den ypperste og førstefødte av alle brødrene, også han — ja først og fremst han — måtte opgi sin egen vilje, Joh. 5, 30 og 6, 38, den som han frivillig til Faderens velbehag påtok sig, idet han blev et menneske med kjød og blod i like måte som oss!!! Joh. 8, 40. Hebr. 2, 14 og 17. Gud være lovet for denne likhet! For denne hans vældige godhet, nærhet, og nåde!

For denne fullkomne trøst, og det svimlende store håp som dette i sandhet gir til alle dem som vil lyde ham. —

Han led idet han blev fristet. Hebr. 2, 18. Han blev fullendt gjennem lidelser. Hebr. 2, 10. Han lærte lydighet av det han led. Hebr. 5, 8. Han fornektet sin egen vilje, menneskeviljen, Matt. 26, 39, 42, og just heri har vi alle fullkomment samfund med ham, og med hverandre. Dette er i sandhet kjernen i Kristi Lidelsers samfund. Ved dette blir vi gjort lik med ham i hans død. Fil. 3, 10. Rom. 6, 5 og 8, 17. 1. Pet. 4, 1 og 13 samt 5, 9. Luk. 9, 23 og 24. Hebr. 12, 2.

Det er også Kristi legemes lemmers lidelses samfund, vårt innbyrdes samfund i de samme lidelser. Så mange som kjenner dette samfund med ham og med hverandre, de har deri fått trøst og håp, hjelp og vern som langt overgår all annen trøst og hjelp, alt annet håp og vern!

Dette er gudfryktighetens hemmelighet. — Salig det menneske for hvem dette blir åpenbaret!

Når der er en så mektig bevarende kraft i å vite at de samme lidelser er lagt på alle oss, da kan man få en anelse om hvilken usigelig stor kraft og trøst der ligger i å vite at Guds elskelige sønn, Jesus Kristus har lidt det samme!!! Det er just denne vei han har banet og brutt, sa den nu står åpen for oss. «Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet, hadde ikke et utseende så vi kunde ha lyst til ham, en mann full av piner». Es. 53. Høilovet være hans navn!!!

Istedetfor «ingen har det som jeg» blir det altså: «alle har det som jeg.» Vi har et samfund med hverandre i lyset, i inderlig forståelse og medfølelse. Vår kamp og lidelse er den samme, vår svakhet og styrke er den samme, vår trøst og glede er den samme, samme kjød og samme ånd! Alt sammen er det samme!!! Vi opgir det samme, og finner og vinner det samme! Vi skal leve og regjere sammen med Kristus i all evighet, netop fordi vi deler hans lidelser i denne verden! —

«En lodd er tilfalden mig som er liflig, og en arv som behager mig.» Ps. 16. Lovet være Gud! Amen.