Dom

Dom. Under forutsetning av at den er rettferdig, er den alltid til hjelp og fremme av det gode. Alle som elsker det gode, elsker dom. Kun de ugudelige som elsker urett, hater og avskyr dommen.

I. Å dømme efter kjødet, er å dømme uten lys, det er ondt.

II. Guds dom er lysets dom. Dette er dommen at lyset er kommet til verden, sa Jesus. Hvor lyset skinner lystelig, er der altså mange domme. De ugudelige drives derved bort. De skal ikke bli stående i de rettferdiges menighet. De gudfryktige erkjenner hvad lyset sier, de gir dommen medhold og blir derved frelst fra det onde som lyset dømmer. Der blir rent og sundt og godt og guddommelig orden i en sådan forsamling. De gudfryktige trives der som i en lysthave. Nu er tiden at dommen skal begynne med Guds hus, sier Peter — til frelse — naturligvis. Mange er så formørkede, at de forveksler dom med fordømmelse.

Alle opriktige sjele dømmer sig selv, mens alle andre har det travelt med å undskylde og rettferdiggjøre sig selv. Dette er et godt kjennetegn på menneskene.

Vi er kommet til Dommeren (Hebr.), og dommerens gjerning må jo være å dømme; altså er vi alltid utsatt for domme. Derved lærer vi rettferdighet å kjenne. Vi forventer ham på hans dommes veie, sier Esaias, just fordi vi forventer å lære rettferdighet.

Når der står: «døm ikke . . .», så må der da menes: døm ikke efter kjødet. Der kan jo ikke menes, at vi ikke skal la lyset skinne. Og lyset kan overhodet ikke skinne uten å dømme! Tenk på det naturlige lys. —

Dom er til skrekk for de ugudelige, men til glede, trøst og fryd for alle fromme sjele.

For Kristi domstol må det bli veldig interessant.