Jesus er den store yppersteprest

Jesus er den store yppersteprest.

Guds godhet er over alle mennesker. Han er god mot israel, mot de rene av hjertet. Når Gud er med, hvem er imot? Han lever alltid til å gå i forbønn for oss. Når vi har en sådan forbeder, hvorfor ber vi da ikke også mere, for vi vil jo gjerne ligne ham? Han er en sådan forbeder som bare tenker på å gjøre det så godt som mulig for alle sine.

Synden i kjødet er i virksomhet når det er vanskeligheter som er meget forskjellige og meget ulike de vanskeligheter som vi før har hatt. Guds godhet er med den som påkaller Herren. Gud er mer enn alt. Solskinn er han for sjelen, og vi skal også være det i vårt liv. Når vi gir efter for synden i kjødet, da blir vi uduelig til all god gjerning. Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Vi velsigner vår neste, når vi gir dem den føde vi selv har fått. Det koster, det blir å sette livet til. Det blir en livsens lukt til liv og en dødsens lukt til død. Og hvem er vel duelig til dette?

Den som Gud dueliggjør er duelig. Ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv; men vår duelighet er av Gud. 2. Kor. 3, 5.

Han elsker med en evig kjærlighet; derfor bevarer han miskunnhet imot oss. Når Guds ord er som en ild, da blir vi brennende i Ånden, da blir det å sette livet til, å bli delaktig i hans lidelse og i hans død. Man er uverdig til all Guds godhet. Når vi setter livet til, blir vi velsignet, blir vi som vi skal være. Da blir vi velsignet med velsignelser fra dypet som ligger hernedentil. Bønnen er velsignelser fra himmelen heroventil. 1. Mos. 49, 25. Mennesket er velsignet i Guds enbårne sønn. Eder er idag en Frelser født! Fra synden i kjødet kommer alt det onde, og Guds sønn er åpenbaret for å bortage våre synder. Han led døden efter kjødet og blev levendegjort efter ånden. Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss. Guds ord er mat for sjelen, og Jesus er livsens brød.

Brødet som vi bryter er det ikke samfund med Kristi legeme? 1. Kor. 10, 16. Troens ord er det som vi forkynner.

Nåden er stor over alle, og når den er så stor som den er, så er det fordi det er så vanskelig å være i Jesu Kristi menighet. Når Gud nu er såre god mot sitt legeme, sin menighet, så er det bare formedelst kraften fra det høie. Jesus er en stor yppersteprest. Han er barmhjertig. Han har selv lidt idet han blev fristet. Vi har en stor sky av vidner omkring oss og de er nådd frem, fordi de så hen til Jesus, troens fullender. Tro er full visshet om det som håpes. Klippen er Kristus, og han er vårt håp, og han er ankeret som er trygt og fast og når innenfor forhenget. Sjelen vil kun velsigne den som den elsker, og når Jesus er alt for sjelen, er det såre vel, om meget er vanskelig. Man kommer frem til manns modenhet ved velsignelser fra dypet, ved å sette livet til atter og atter. Troens ord er det som vi forkynner. Velsignelsen hernedentil er velsignelser som vi har fått av den store yppersteprest, som er i samfund med alle der kan tale livsens ord til de sjele, som har fått lodd og del med Jesus. Guds godhet er med alle som er i samfund med Jesus, og Jesus er troens begynner og fullender.

Gud er ikke sådan, at han gjør forskjell på folk, og når han gjemmer på det onde, da kommer det av at man ikke forlater det som andre har gjort imot en selv. Kjærligheten gjemmer ikke på det onde.

(Fortsettelse)