Et legeme laget du for meg

Et legeme laget du for mig.

Kun ett legeme blev laget, og i dette legeme skulde frelsen skje. Dette legeme fremkom derved at den Hellig-Ånd kom over Maria. Jesus blev et gudemenneske. Det hellige som fødes av dig skal kaldes Guds Sønn. Men efter kjødet var han også Davids Søn. Rom. 1. kap. Nu var det kvinnens sed, som skulde knuse Slangens hode. Jesus som menneske og som menneske-søn, måtte opta kampen mot synden og Satans makt. Kraft til dette mottok han av sin Himmelske Far. Jesus kom for syndens skyld, — ikke for sin egen skyld. Et verk som var loven umulig, skjedde nu ved ham, idet Gud ved ham fordømte synden i kjødet. Jesus som menneske invilget i å gjøre Guds vilje, og på denne måte blev kvinnens sæd seierherre over Slangen.

Der er fremdeles kun ett legeme. Og vi som er døpt med den ene Jesu ånd, er døpt til ham for å være ett legeme med ham.

Hvorledes er nu vårt legeme, etterat vi er blit gjort til ett legeme med Kristus? Kjenner vi noget til fristelser? Ser vi en annen lov i våre lemmer? Kjenner vi noget til syndelegemet i vår kropp? Hvis vi det gjør, da må vi gå ut fra, at Jesus kjente det samme, eftersom han er blitt prøvet i alt i likhet med oss, dog uten synd, d.v.s. misgjerning (orginalsproket). I det legeme Gud laget blev altså synden fordømt. Eller tror nogen det var i noget annet legeme, eller noget annet kjød? Alt kjød var jo kraftesløst likeoverfor en hellig og rettferdig lov. Men Kristi kjød var ikke kraftesløst. Han beseiret synden i kjød. Det hadde aldrig noget menneske tidligere kunnet gjøre, selv om de var aldrig så gudfryktige. Men han, Mesteren, klarte det i kraft av en evig ånd. Han gav sitt kjød for verdens liv. Den ånd hvori han ofret sig selv, er derfor nu skjenket til verden. Den har fått ofret — (legemet), og hver som vil kan derfor motta den Hellig-Ånd som gave.

Men den Ånd som avkrevet Jesu liv efter kjødet, vil også snarest begynne samme gjerning i oss, om vi er ham hørig. Hvis ikke vil Ånden forlate oss. Dette vil fortsette til dagenes ende, sålenge der er mennesker på jorden. Og så langt vi ofrer oss selv i kraft av denne evige Ånd, så meget vil vi bli herliggjort med ham. Ti Ånden er liv p. gr. av rettferdighet.

Når jødene ikke kunde stå sig for den ånd og den visdom, hvorav Stefanus talte, så var det fordi han hadde latt sig lede og drive av Ånden. Han blev på denne rettferdige måte også fullstendig seierherre over dem. Deres raseri i kjødet gjorde Stefanus’s seier enn mer åpenbar og vektig. De kunde stene ham, men hans Ånd og visdom kunde de ikke stå sig for. Det samme var tilfellet med Jesus av Nazareth, som hin tids religiøse ledere lot korsfeste av avvind. De kunde ikke stå sig for den ånd og den visdom hvorav han talte.

Det samme gjentar sig ned igjennem tidene. Om nogen lever og vandrer i den Hellig-Ånd, så vil han først og fremst finne avvind hos de religiøse ledere, som bærer på fariseernes tendenser til å ville korsfeste den person, som de hverken i åndsstyrke eller visdom er istand til å beseire. Men, hvor jeg går hen vite I, og veien vet I, sier Jesus. Hvorfor da ikke med en gang begynne å leve i Ånden og vandre i Ånden? Både krefter og visdom, fåes jo gratis. Måskje er det egeninteressen som er så vanskelig å gi slipp på. Men hvorfor da bære avvind? Det er jo din egen feil. Her har vi intet å stride om, bare lyde og tro, så kommer Guds kraft og Guds visdom. Begge disse gaver kjennetegner Guds rike, og at Guds rike er kommet.