Bibelens guddommelige opprinnelse

Bibelens guddommelige oprindelse.

Det fjerde bevis for Bibelens guddommelige oprindelse og autoritet er dens lærdommes uendelige overlegenhet i sammenligning med det man finner i alle andre bøker. Bibelen er absolutt enestående i sine lærdomme.

Der er mange som setter den i samme klasse som andre hellige bøker, med lærdomme av de store tenkere som Buddha, Zoroaster, Mohammed, Confucius, Socrates, Marcus Aurelius, Antonius, Seneca og Epictetus. De som gjør det, må enten være uvidende om Bibelens lærdomme eller også om de andres lærdomme. Der er 3 radikale punkter, hvor forskjellen treder frem mellem Bibelen og de andre.

For det første: Bibelen inneholder intet annet enn sannhet, de andre inneholder sannhet, men sannhet blannet med feil. De har nok juveler, men det er «juveler fra mudderet». Ta f. eks. Socrates, som der settes så stor pris på. Denne store Filosof lærte vel nok på en ophøiet måte, hvorledes en filosof burde dø, men hans beundrere forglemmer ofte å si oss, at han lærte en kvinne i byen der, hvorledes hun skulde føre sin beryktede forretning.

«Skriver ikke Marcus Aurelius Antonius smukt om mildhet,» spør man oss. Jo, og han lærte også, at det var riktig å forfølge folk for ingen annen forbrytelse enn den, at de var kristne. Og da han blev keiser og hadde makt til å gjøre det, utførte han hvad han lærte.

For det annet inneholder disse andre lærdomme dele av sannheter, men Bibelen inneholder hele sannheten.

Der er ikke en eneste sannhet om moralske eller åndelige emner, som der ikke finnes grunlag for i denne ene bok. Utgiveren har ofte ved sine foredrag over dette emne opfordret tilstedeværende til å fremsette en sannhet angående moralske eller åndelige emner, som ikke fandtes i Bibelen. Der er ingen som nogensinde har kunnet gjøre det. Jeg har gjort mig den uleilighet å sammenligne nogen av de bedste lærdomme fra sådanne, som har angrepet Bibelen med dem, de har angrepet i Bibelen. Jeg fandt i fritenkernes nogen juveler, men i ethvert tilfelle, enten de visste det eller ei, var de stjålne, og stjålne fra den selvsamme bok, som de vilde latterliggjøre. Hvis alle bøker med undtagelse av Bibelen blev tilintetgjort, vilde der ikke gå en eneste moralsk eller åndelig sannhet tapt, hvis vi hadde den ene bok Bibelen tilbake. Er det ikke en betydningsfull kjensgjerning?

For det tredje inneholder Bibelen mer sannhet enn alle andre bøker tilsammen. Bring all literaturen fra gammel og moderne tid, literaturen fra Persia, India, Kina, Grækenland, Rom, ja fra alle lande. Sikt det fra som er dårlig og verdiløst, saml det som er godt i en bok, og du vil dog ikke få noget, som kan ta Bibelens plass. Brenn alle bøker undtagen Bibelen, og du vil ikke lide tap av en eneste moralsk eller åndelig sannhet. Brenn Bibelen og behold alle de andre bøker, og du vil lide et uerstattelig tap.

Hvorledes kan det være? Det er en kjensgjerning, som ærlige og opriktige mennesker har å svare på, at mennesket i alle århundreder, hvor det har kunnet tenke, ikke har uttenkt så megen sannhet, som inneholdes i denne ene bok, som er mer enn 1800 år gammel. Bibelen er ikke en særlig stor bok. Der finnes avtrykk som man kan ha i sin vestelomme, og jeg har sett ett, som jeg fulstendig kunde skjule i min lukkede hånd. Og allikevel var der i dette lille bind mer visdom, som er virkelig og evig, enn i all tenkning, som mennesket har tenkt i århundreder.

Hvorledes vil du forklare det? Det kan kun gjøres på en måte. Denne bok inneholder ikke menneskets tanker, men Guds tanker.