Kun det som Gud skaper i oss er av sann verdi

Kun det som Gud skaper i oss er av sant verd.

Vår opgave fullbyrdes i vår levende tilværelse som søkende. Dersom vi er opriktige og ekte, da kommer Guds rike av sig selv. Det er det uekte som bringer avvikelsene. Alle tilsiktede, uttenkte, anstrengende og egne foretagender skader derfor bare, fordi de er unaturlige for Gudslivet og kun har sin rot og eksistens fra mennesket selv. Slike gjerninger forandrer ikke sinnelaget hos mennesket, men styrker det heller. Intet hindrer derfor mer Guds rikes komme i menneskehjertet enn den ulyksalige virkefeber. Man har ikke tid til å bie på Herren, men setter igang på egen hånd. Vår lidenskapelige trang efter vekst og fremgang bør utløses i søken og venten på Herrens lys og åpenbarelser i saker og ting; ti på den måte øker var mottagelighet. Jo mer lyset brenner, desto mer lyser det og desto mer forbrenner det — ganske av sig selv. På denne måte fortæres selvlivet og dermed egne planer og meninger.

Dette gjelder for de søkende, for de løpende. Kun for disse, og for disse i en ubetinget og ubegrenset grad. Hvor det nye liv avspeiler sig i sinnets bevisthet, der faller alle forut opfattede meninger, fra hvilken anskuelse eller livsstilling man enn måtte komme. Kristi sinn vurderer og verdsetter enhver ting efter Kristi meninger, efter hans mål og vekt.

Guds rike kommer i det skjulte og på personlig vei. Som saltet er de søkende blannet med massen, spredte og enkeltstående. Det som binder dem sammen må søkes i det nye livselement, som fyller dem og gjensidig lar dem vinne en umiddelbar levende føling. Hver forening utelukker og hvert menneskelig ordnet samfund når ikke frem til målet. De helliges samfund er å søke og finne i den Hellig-Ånd, og ikke i menneskelige sammenslutninger av religiøs art. Slike samlinger vil virke hemmende på det nye livs utvikling, eftersom livet er guddommelig og ikke kan ernæres ved menneskelige begreper og anordninger, selv om disse er velmente og av religiøs art. Det fruktbare gjeringsstoffs levende enersji blir å søke og finne i det personlige liv. Alle selv interesser og egne foretagender er utelukket. Ti alt avhenger av en personlig livsproses tilblitt og inspireret ved den livgivende Helligånd, som besøker den enkelte sjel — uten å ta hensyn til den hele forsamling som sådan.