Når - og hvorfor - brister lerkaret?

Naar — og hvorfor — brister lerkarret?

Det brister når man tar hårdt i det, og det da ikke er mykt nok. — Altså, når man ikke tåler de større vanskeligheter som Gud lar komme i vår vei. —

Hvorav kommer det at man ikke tåler det større? Det kommer av at man ikke har tatt det nøie med hjertets renhet under de mindre vanskeligheter. Man har ringeaktet det lille, har f. eks. tillatt sig selv å knurre litt i sitt indre over småting — stikk mot Guds lov.

Når så det større og tyngre kommer, brister hele karret, og Pottemakeren må (i sin kjærlighet og utholdenhet) elte deigen (lerklumpen) om igjen for å søke og danne et annet kar ut av den, best mulig.

Han gjør — i sin godhet — det best mulige ut av oss alle. Just derfor skal hvert kne bøie sig for ham og hver tunge bekjenne at hans vei er fullkommen. —

La oss se noen eksempler på vanskeligheter hvorunder lerkarret ofte brister:

I Under fattigdom. «Jeg har vært opriktig og gjort efter beste evne; hvorfor skal jeg nu ha det slik. Gud er uretfærdig.» Karret brister. Hadde jeg seiret (holdt mig ren) under de små mangler som gikk forut, hadde jeg nok også tålt dette.

Eller jeg ønsker å låne noen tusen kroner, i håp om at broderskapet er sådan at det bare er at forlange, så går det i lås. Gud har andre tanker med min person, og jeg får ikke det forønskede lån. «Der er intet egte broderskap. Det er bare humbug altsammen.» Hjertet blir hårdt. Karret brister. — Hadde jeg benyttet de tidligere, mindre anledninger til ikke å kreve noe, til ikke å sette min lit til mennesker, men kun forlate mig på Herren, så hadde jeg nok stått prøven nu også.

II Under ulykker, dødsfall og lign. Man mister høire arm, og ens fremtidsplaner styrter dermed omkuld. Den unge hustru mister plutselig sin trofaste mann. Moren mister sitt eneste barn. Man får et barn som ikke er velskapt eller normalt utviklet o.s.v. Vedkommende har levet helt for Gud, og kan umulig forstå dette. Hjertet blir hårdt. Karret brister. — Hadde man av hjertet bøiet sig for Guds styrelse i det små, hadde man nok også tålt dette.

III Under stor, større, størst spørsmålet. Karret brister fordi man ikke kan tåle at en bestemt broder blir større enn sig selv. Han er f. eks. yngre av år, og man kan umulig bli enig i at han er bedre. Man bukker altså under for den grumme avind. Hadde man trolig ydmyget sig i det små, hadde man nok tålt dette også.

IV Under elskovs- og ekteskapsspørsmålet. Dette er et meget ømt punkt, især for yngre søstre. Den som er blind for dette, han må enten være et spedbarn som intet forstår av det hele, eller han må være forstokket av egenkjærlighet. Hadde vi tallet på alle de søstre for hvem det her har gått istykker, så skulde vi få se et uhyggelig stort, et svimlende tall. De håper på denne og håper på hin, men ser dem kun forsvinde eller ekte andre (i deres øine mindre værdifulle kvinder). De orker det ikke. Hjertet blir hårdt. Karret brister. Hadde de trolig bøiet sig for Guds vilje idet små, hadde de nok også bøiet sig for den i dette store spørsmål. Hadde de elsket Kristus høit over sin egen lyst og vilje, og hadde de nektet sig selv dette å elske nogen fremmed mann i det skjulte, så hadde det nok gått bra. Det er isandhet de små reve som fordærver vingården.

V Under brorskapet med en av vidt forskjellig karakter. I sin tid kommer man side om side med en broder som har sin svake side just der hvor en selv er sterk, med andre ord en som efter ens egen natur er ufordragelig, usympatisk. Hans tale og opførsel virker på mig som en rød klut virker på en stut. Jeg oprøres i mitt indre. Tenk — å snakke slik! Å opføre sig slik! Det er fryktelig! Og han gjelder for å være noget! Og han gjelder for å være bedre enn andre (enn mig)! Fy! Nei, det er bare en hykler. Jeg føler det på mig. Jeg har intet (og vil ikke ha) samfund med ham. Jeg orker ikke mere å se eller høre ham. Hjertet blir hårdt. Karret brister, og jeg går bort fra menigheten. Hadde man av hjertet tatt til sig lærdommen fra «den ubarmhjertige medtjener», og praktisert denne lærdom i det små, så hadde man nok gått seirende gjennem denne svære vanskelighet også.

Upåaktet troskap i smått, gir glimrende seier i stort. — — Ta vare på din vei i det små, i det skjulte, være nøie, vær streng, med dit hjertes tanker, tillat dig ikke små overtrædelser — så vil det aldri briste for dig! Hvem som enn brister, du brister ei. —