Hvile i Gud er det høieste gode.
Over alt og gjennem alt er hvilen i Gud det høie maal, hvorefter du min sjæl bør trakte. Giv mig o Herre, naade til at skatte denne hvile over alle ting. Over velbefindende og sundhet, over skjønhet, bedømmelse og ære, over makt og anseelse, over forstand, dyktighet og rigdom, over kunst, glæde, ros, fornøielse og godt rykte, kort sagt over alt som er utenfor dig. O, du min Herre og min Gud, du er den beste den mæktigste, den aller fuldkomneste og rikeste kilde til alt liflig og trøstefuldt, den uendelige godhet og herlighet. Ja, du er den eneste i hvem alt fuldkomment er, har været og skal blive. Alt som du skjænker mig synes mig ringe uten dig selv. Ti eier jeg ikke dig, da kan mit hjerte ikke ha nogen sand fred, nogen varig tilfredsstillelse, kun i dig er den eneste sande hvile.
O, du min sjels brudgom, min Herre Jesus, gi mig den sande frihets vinger, at jeg maa fly til dig og finde hvile. Naar skal jeg frigjøres fra alt som hindrer mig fra at beskue, hvor liflig du er min Herre og min Gud? Naar faar jeg bli ett med dig, og naar faar jeg bo saa helt hos dig, at jeg glemmer mig selv for kjærligheten til dig? O, Jesus, du den evige herlighets fremstraaling, du trøster den sjel som forsmekter i det fremmede land, for dig tillukkes min mund, min taushet roper til dig. Hvorlænge venter du, o Herre med at komme? Kom til din fattige tjener og gjør ham glad. Uten dig er hver dag og hver stund dyster; ti du er min glæde og min mat. Jeg er elendig og likesom i fangenskap og lænker, indtil du vederkvæger mig ved lyset av din nærhet, indtil du befrier mig fra lænkerne og lar dit ansigt lyse over mig. Jeg vil ikke høre op med at rope og bede, indtil din naade atter vederkvæger mig, og dine ord naar mit hjerte.