Klokskaps vei

Klokskaps vei.

Det menneske som forvilder sig fra klokskaps vei skal hvile i dødningers forsamling.

Hvilen er fremdeles søt i dødningers forsamling, men der er en herlig korsvei, som kan fri os ut fra den, saa man faar et skille mellem kjød og aand. Lovet være Gud ved Jesus Kristus som gav os lys og kraft til at komme os løs fra alle de baand som bandt os. Syndens baand og lenker brast, og seierskransen venter os, om vi i troskap holder ut til enden. Lovet være Gud og Lammet. Det er skjult for de vise i denne verden, men aapenbart for de umyndige, som er blit vise ved ham i Gudsfrykt. Gud gjør ikke forskjel paa folk. Han gjør fattig og rik, lærd og ulærd til en ny skapning. Bare man er sandru i hjertet, saa gaar det ganske liketil og enkelt for sig. Faar Gud virke i os at ville og utrette, da blir vi ikke ørkesløse. Jesus er klokskaps vei; ti han sier om sig selv: Jeg er veien, sandheten og livet. I dette ligger der dybder, som man vanskelig kommer tilbunds i grundet træghet til at høre. Forsamlingsvis er «Jesus som veien» aldeles skjult, det kan man tydelig se paa styrelsen. Men det er velsignet vi har Bibelen, saa vi selv ved hjælp av den og Aandens ledelse kan finde ut hvad ret er. Naar man lar sig lede av blinde hyrder, da vaager man ikke at stole hverken paa Guds aand eller Bibelen, men blir holdt nede i mørke, uvidenhet og trældom. Man sitter der paa bænken og utfylder sin plads, men faar aldrig høre ord som kan gjøre virkelig fri; ti de blinde veiledere tar heller ikke sikte paa at aapne øinene paa folk, og paa at løse de bundne. Deres maal er mange medlemmer og stort offer, saa forretningen kan blomstre og trives. Alt i fiendskap mot korset.

Maatte det sindelag faa raade i os, som var i vor Herre Jesus Kristus. Se Hebr. 4, 11—13 og 2. Kor. 3, 2—3.