Han ble regnet blant overtredere

Han blev regnet blandt overtrædere.

Foruten den allmindelige interesse som dette ord har, er der også en særegen og eiendommelig interesse ved det — for hver den som har gitt akt på og troet dette ord av Jesu munn: «Den kalk jeg drikker, skal I drikke». Mark. 10, 39.

Der er ingen vei forbi dette, om vi vil bli ham lik! Derfor heter det også at vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham, forat vi også skal herliggjøres med ham. Rom. 8, 17.

Vi trenger til å ta oss tid til å dvele ved dette tema. Tenk på dette! Tenk, at vi er kaldt og utvalgt til å bli regnet blandt overtrædere, til å forkastes av Guds folk i almindelighet, og til å lide meget av dem!

La oss da fordype oss i årsakene til at Jesus blev så forhatt.

I. Han talte sandheter som berørte deres liv, som blottet deres ondskap, som dømte deres gjerninger. F. eks.: Joh. 5, 38. 40. 42. 43. 44. 47. 6, 26. 7, 19. 8, 15. 26. 37. 40. 42. 43. 44. 55.

II. Han sa han var Guds Sønn, at han ikke gjorde synd, men alltid var lydig mot Faderen; m. a. o. at han var ulik dem — bedre enn dem. F. eks.: Joh. 5, 41. 7, 29. 8, 14, 15, 16, 29, 46, 55.

Disse to ting virket i samme retning, og vakte deres hat og raseri, som ikke blev mettet før de visste ham dømt til døden og ryddet avveien. Dette er i sandhet noe å legge sig på hjertet:

Fordi de levet slik at lyset dømte dem til døden, derfor skulde han — hvis liv og tale var pletfri — dødes!!! — — —

Herfra stammet munnheldet: «Du har rett — du skal henges!» Mon det er anderledes for oss? Nei — tvertimot! Ikke er det anderledes. Derfor sa Jesus: «Har de kaldt husbonden Beelsebul, hvor meget mere da hans husfolk!» (Husbonden er jo Kristus, og vi er hans husfolk) Matt. 10, 25.

Det var det samme hvad Jesus talte om, og hvem han talte til, så fremgikk det derav at han i sandhet var bedre enn dem. Der var ikke noe å gjøre ved dette. Skulde han ha talt anderledes måtte han ha løiet — for derved å tekkes dem.

Det var utelukkende det at han var noe ekstra, større og bedre enn dem og deres ledere (Joh. 8, 53), som gjorde dem rasende og fulle av den avind der tilsist brakte ham på korset.

Dit går også vår vei, til Golgata — med en røver på hver side. — Hvorfor det? Av samme grund som han kom dit. Fordi vi taler sandhet, og vandrer i opriktighet og troskap mot Herren, vor Gud! Fordi vi på denne måte forstyrrer andres søvn i synden o.s.v. Således blir vi fredsforstyrrere, forårsaker splid og opvigleri. 1. Kor. 11, 18. 19. Ap. gj. 17, 6. Det var akkurat dette Jesus blev anklaget for. Joh. 10, 19. Luk. 23, 5.

Ja, fordi vi er anderledes enn andre, fordi man ikke kan rå med oss, ikke beseire oss, ikke skremme oss o.s.v., samt fordi våre sande vidnesbyrd trenger inn i andres hjerter, liv, og virksomhet og blotstiller deres dårlighet — derfor vil vi nødvendigvis bli hatet av alle anderledes sindede. —

Men først er der en ringe begynnelse, og siden en så og så langvarig fortsettelse, før det endelige kommer. Derfor gjelder det nu om å venne sig til å bli regnet som en overtræder, som en hovmodig, som en opvigler, som hård og ukjærlig, og selvgod, som uren og ond, ja som besatt og gal — midt under sitt rene og edle liv.

Dette blir omsider som daglig brød — så vi tilsist kan formå å tømme kalken tilbunds.

Det er betegnende hvad Jesus nevnte i sin bønn på korset: «ti de vet ikke hvad de gjør.» Vi derimot, bør vite hvad vi er kaldt til å gjøre, nemlig å drikke den kalk som han drakk, den som andre i sin vankundighet skjænker oss. Amen.