Ombytte forgjengelige verdier med uforgjengelige

Ombytte forgjengelige verdier med uforgjengelige.

Der bestaar en nøiagtig indre forbindelse, en naturlovmessig gjensidighet mellem vort liv i det forgjengelige, og det vi skal motta og bli i det uforgjengelige. Den som er tro i det mindste, han er ogsaa tro i det store. Men den som er uretferdig i det ringe han er ogsaa uretferdig i større ting. Naar I derfor ikke er tro med det urette gods, hvem vil da betro eder det sande, og naar I ikke er tro i det fremmede, hvem vil da gi eder noget selv at eie? Vort jordiske gods tilhører os ikke som evig eiendom. I forhold til evigheten er det fremmed for os. Det er vort gods, ikke vor tilværelse, vore ting, men ikke os selv. Det er os verken vesentlig eller eiendommelig. Det blir ikke altid hos os, men forgaar. Vort sande og eiendommelige gods er vor sjel med sin uforgjengelige medgift. Det første er ringe og det sisste stort. Gjelder nu denne sats, at den som er tro i det ringe, han er ogsaa tro i det store, da bør vi ikke vente at bli betrodd de sande og uforgjengelige skatter, naar vi i anvendelse av de ringere jordiske eiendele har vist os at være utro.

Hvor dumme er I da ikke, mener Jesus, naar I ikke ved fulkommen troskap i det forgjengelige skaffer eder betingelser for at der kan bli git eder det uforgjengelige. Hvor ufornuftig da at forakte det forgjengelige. Det er jo netop de verdier hvorved I skal dyktiggjøres for det uforgjengelige. Men saa kortsynte og daaragtige er lysets børn. Verdens børn er ganske anderledes paapasselige, naar det gjelder sin fordel. De gjør alt for at fremme sin hensigt, det kan man se daglig. Derfor lær av dem hvorledes I ved troskap skal faa ombyttet forgjengelige ting med det som kan tjene til lægedom for eders sjele.