Sinnssygdom fremkaller en viss art av religiøsitet

Sinnssygdom fremkaller en viss art av religiøsitet.

«Aftenposten» torsdag morgen 23. februar 1928.

Som norske studenters kristelige Forbunds gjest holdt den danske overlæge dr. med. H. I. Schou, forleden foredrag i Universitetets gamle festsal om «Sinnssygdommenes innflydelse på det religiøse sjeleliv.»

Overlægen begyndte med å gi en definisjon av hvad man forstår ved «sinnssygdom» og «religiøsitet». For å klargjøre sinnssygdommenes innflydelse på det religiøse sjeleliv gav han så en skildring av de viktigste sinnssygdomsgruppers religiøse virkninger, den mest almindelige, nemlig den manio-depressive psykose.

Den sjelelige depresjon er en sygdom i det menneskelige følelsesliv, hvis hovedsymptom er tungsinnet. Hos patienter med sjelelig depresjon er religiøse symptoner overordentlig almindelige. De kommer både hos religiøst instillede og religiøst indifferente mennesker.

Tilslutt berørte overlægen spørsmålet: Gjør religiøsitet mennesker sinnssyke? At dette er så, er en påstand man som læge ofte hører fremsatt når man taler med de sinnssyke og deres familie. Han påviste imidlertid ved hjælp av statistikk og citater fra en lang række fremstående forskere, at de psykiatriske autoriteter mener, at religionen, i betydningen av et sant og sundt gudsforhold, ikke bare er ufarlig i psykisk henseende, men også direkte bevarende. Men så reiser det spørsmål sig: Når de religiøst betingede sinnssygdommer er så sjeldne som de synes å være, hvorav kommer det da, at så mange mennesker mener det motsatte? Selv om deres mening er gal, må det da ha en psykologisk forklaring.

Svaret på det spørsmål er lett å gi, sa overlegen. Det kommer av at man forveksler årsak og virkning. Man gir en gal uttydning av et faktum, som i sig selv er uhyre interessant, nemlig at religiøse forestillinger er så overordentlig hyppige hos sinnssyke. Ja man kan vel si, at ingen andre forestillinger er så permanent representert på en sinnssykeanstalt som nettop de religiøse — det skulde da være de seksuelle. Det er de religiøse forestillingers hyppighet i alle former og faser av sinnssygdom, som leder legmann på villspor og legger ham i munnen den gamle frase, at «religionen gjør mennesker sinnssyke». Nei, det er omvendt! Det er sinnssygdommen som fremkaller en viss art av religiøsitet og gir luft for de religiøse lengsler og tanker.