Moderne hykleri blandt Guds folk.
«Dette folk ærer mig med leberne; men deres hjerte er langt borte fra mig.» Man må i sitt vidnesbyrd ikke nevne sig selv. Ordet «jeg» må helst ikke forekomme. Det skal ikke være ydmygt, da tar man ære fra Gud. Derimot må man endelig passe på å nevne ordet Jesus så mange ganger som mulig, helst i annenhver setning. Istedetfor «jeg» bør man sette «vi,» selv om man utelukkende mener «jeg,» og ordene Jesus, Gud, han og ham, bør man la trykke med fete typer. Det er et fullkomment bevis forat man er en i ånden dypt bøiet person, en ydmyg og from sjel.
Etter dette skulde man tro at Guds rike bestod i pene talemåter — i ord...» Likeså: «Bokstaven ihjelslår — Ånden gjør levende.»
Siden dette gjelder bokstaver og ord, kan man jo undersøke det bokstavelig talt i Skriften. Les f. eks. igjennem Filipenserbrevet, og du vil finne at ordet «jeg» forekommer femogotti ganger, eller 21 ganger pr. kapitel. «Jeg,» «mig» og «mitt» nevner han bortimot halvannet hundrede ganger i dette lille brev! Man kunde tenke at dette var vel meget om sig selv; men på frukten skal treet kjennes. Det er ånden i det som retfærdiggjør det. Frukten av brevet var ganske sikkert at filippenserne mere enn de hadde gjort, søkte Jesus Kristus.
Ser vi nu igjennem 1ste brev til Timotheus finner vi ordet Jesus 13 ganger (2 ganger pr. kapitel), og i brevet til Titus forekommer ordet Jesus fire ganger (1 gang pr. kapitel). Paulus var ikke besmittet av hykleri. Han æret Gud med hjertet, ved gudsfrykt og lydighet.