Tanker av Aksel Smith.
1). Vi staar ikke i gjeld til kjødet. Rom. 8, 12. Da vi ikke er kjødet noget skyldig maa det være os — som Kristi efterfølgere en sand glæde ikke at gi det den mindste næring hverken hos os selv eller andre. Kjødets attraa er død. Hvorfor da pleie døden hos mig selv eller andre.
2). La ingen daare eder med tomme ord. Ef. 5, 6. Den som ikke uavbrutt bevarer sindets urokkelige fasthet for Guds aasyn, han lar sig daare. Tomme ord er en stor daaremester. De er fyldt med daarskap. Den som taler tomme ord aapenbarer sin daarskap, og den som hører paa saadant er utro mot Gud. Ved stadig aarvaakenhet kan man drive det derhen, at man i Guds kraft ikke lar sig daare.
3). Den som forsvarer sin galskap, kan kun dække sig med ny daarskap.
4). En rik og mæt sjel vil tale om alle andre ting end om Gud. Du faar en følelse av, at du staar utenfor hjertedøren som Jesus i Laodicæa menigheten. Hvis du rækker frem noget av dit hjertes forraad, da blir det ikke mottat, og du gaar bort nedslaatt med følelsen av, at dit helligste, dit reneste Jesu Kristi liv i dig, er blit trampet paa. Du fandt ingen næring hos denne broder. Det er om disse Jesus sier, at de er fattige og elendige og nøkne og blinde, men de vet det ikke. Jesus staar utenfor deres hjerter, og du som er fattig i din aand blir ogsaa staaende utenfor. Jesus tar kun ind som den fattige, der dog gjør mange rike. Den som tar imot eder, tar imot mig, sier Jesus, og han tar ind til de fattige i Aanden. Disse skal ophøies og sættes blandt fyrster, men de rike styrter han ned i støvet. Derfor sier han: Den som seirer, han skal sitte med mig paa min trone. Hvem er da den som seirer uten den som gaar ut og ind i sin fattigdom og finder føde. Det er nødvendig for livets vekst, at disse ting blir praktisert. Gaa kun til de hungrende! Jesus gik til slike. Har du Jesu Aand, da gaar du i hans spor. Disse fattige i Aanden er gjerne de ringeste i forsamlingen, saa man gjerne kan spørre: Kan der bli noget av en saadan sjel? Kan der komme noget godt fra Nazaret? Den gamle rønne i Gallilæa? En kvist av tør jord? Mon der ikke var større anledninger andet steds, mer begavelse, mer rigdom, nogen med mer indflydelse? At vinde disse, vilde ikke det ha større betydning? Skriften sier: De ringe gjør jeg til tusinder. Den som har et godt øie blir velsignet, fordi han gir den fattige av sit brød. Ord. 22, 9. At gi den rike bringer ham kun mangel, v. 16. Forfængeligheten trakter efter det store, Gud velsigner det ringe. Det er mer gavnlig at sitte enlig med de enlige, som kun ser efter livsens brød, end at være sammen med 100, som er rike i sin Aand. Ti paa det første sted er Gud tilstede, det andet sted staar han utenfor.