Stevnereferat: Påske 1927 - Horten

mai/juni 1927

Paaskestevne

Alle disse stevner er fyldt med herlighet og smerte, hvilke ord av en søster fra Fredriksstad kan gi uttryk for: «Det er saa smertefuldt at skilles ved avreisen». For venner i Finmark og paa Vestlandet, som ikke var tilstede, kan sies, at dette stevne var antagelig det bedst besøkte stevne vi har hat.

Der var ca. 200 mennesker tilstede, og især fra Oslo kom flere nye venner, der var meget ivrige. To ældre mænd som nylig var kommet med under br. Aslaksens forkyndelse i Oslo var hjerteglade. De spilte og sang og jublet til langt paa nat trods arbeidsløshet og trange kaar.

Maa Gud velsigne dem og bruke dem til velsignelse. Fra Danmark kom Søren Chr. Nielsen og str. Emma Hansen, ellers var der folk fra Hallingdal, Kristiansand og de nærliggende byer.

Br. Aslaksen holdt som sædvanlig paa nat som dag med at undervise og juble. Jeg undres bare paa, hvorfra han faar al denne enestaaende kraft. Jo, jeg vet det jo, naar jeg bare tænker mig litt om.

Hvad der blev vidnet om? Jo, om at den største iblandt eder skal være som den mindste. Er den største akkurat som. den mindste i vor tids forsamlinger? Han skal ikke bare være noget «likesom», men han skal i aand og sandhet være som den mindste. Kan den mindste føle det?

Saa blev der vidnet om aandelig krig at hele vort liv var en eneste krig. Man maa krige, enten man vil eller ei. Paa en av siderne maa man nødvendigvis befinde sig, enten paa kjødets side eller ogsaa paa Aandens. Hele Jesu liv var ogsaa krig, og hans ord kløver sjel og aand, ledemod og marg. Ogsaa vi fører Herrens krige. De rædde og feige faar ikke rent tape mot og fatning. Det gjælder om at skyte mest mulig «fuldtreffere», saa det gamle menneske kan segne om og i sandhet føle sig truffet.

Likesaa blev der talt om korset. Hemmeligheten til enhet findes i forkyndelsen av kors og død over alt kjød. Enhver blir da ængstelig for at komme frem med noget av sit kjød. Der blir enhet av sig selv ganske naturlig. Men vi maa hænge paa korset, ikke sitte nede ved foten; ti der kan baade Herodes og Pilatus, ypperstepresterne og farisæerne samt de stridsmænd som korsfæstet Jesus, holde ut. Det er tomt prat dette om at staa ved korsets fot, naar man efter tiden skulde ha hængt paa korset i aarevis, saa man kunde hat klare linjer til at undervise i Guds Ord. Jeg er korsfæstet med Kristus, sier apostelen. Han sier ikke, at han staar ved korsets fot. Hvor forøvrig i Skrifterne finder man det?

Jo, vi hadde et velsignet stevne, og de som for første gang var paa disse stevner, trivedes utmerket. Maa Gud velsigne dem alle, og vel møtt paa Horten til pinsestevne. Tak for alt.