Betraktninger

februar/mars 1927

Betraktninger av Fenelon.

Tiden er kostbar, men de fleste av os er ikke klar over dens store værd. De fleste indser det først, naar det er forsent at benytte den som man skulde. Vore venner røver den fra os som om det ikke var noget, og vi lar dem gjøre det. Ofte falder den os lang, og vi vet ikke riktig hvad vi skal ta os til. Men hvem vet hvor langt den dag er borte, da et kvarter er os mer værdifuld end en hel formue. Gud som i alle ting ellers behandler os saa gavmildt og rundhaandet, lærer os ved sin egen vise sparsomhet paa dette omraade hvor forsigtig vi bør omgaaes med tiden, idet han betror os bare ett øieblik ad gangen. Han gir os ikke det andet, før han unddrar os det første, og beholder det tredje i sin haand, idet han lar os være i fuldstændig uvidenhet om han i det hele tatt vil skjenke os det.

Tiden er git os, forat vi i den skal tilegne os evig liv; og evigheten skal en gang ikke bli for lang til at begrete vor daarlighet, om vi ikke har benyttet tiden som vi skulde. Vort hele liv, vort hele hjerte tilhører Gud. Han har git os det, forat vi skal elske og tjene ham. O, at vi ikke maa forholde ham hans eiendom! Vi kan ikke hvert eneste øieblik utrette store ting, men vi kan altid foreta os noget som gavner os selv eller andre. Tie, lide, bede — naar der ikke kreves nogen ytre handlinger av os — er offer som behager Gud.

Naar vi for Jesu skyld ydmyk taaler en motsigelse, et uretfærdig ord eller en uvenlig handling, da utretter vi mer end om vi tilbragte en halv time i fromme betraktninger. Vi misbruker ikke tiden naar vi bruker den til at øve os i taalmodighet og sagtmodighet. Derfor tell eders dage og kjøp den beleilige tid som Paulus sier, og overlat til verden det som for en kristen ikke har nogen værdi. Avhold eder fra unyttig og vidtløftig korrespondance, og undgaa den slags underholdning og samtaler som kun tjener egen kjærligheten og ikke bærer nogen frukt. Da skal I finde tid for Gud. Vor tid er i virkeligheten kun da vel anvendt, naar vi gjør hans vilje.