Stevnereferat: Bededag 1926 - Horten

desember 1926

Bededagsstevnet.

Der var visselig mange som hver paa sin kant i løndom hadde bedet Gud for dette stevne; ti vi merket grangivelig, at den Gud som er i løndom og som ser i løndom betalte i det aapenbare.

Vi merker ogsaa, at de brødre som i aarrækker har været trofaste i arbeidet paa de forskjellige steder har faat et fast stade og har erhvervet sig stor frimodighet i Kristus Jesus. Flere av dem maa allerede betragtes som menighetstjenere efter Guds Ords betydning. Vi er alle mennesker og har mange ting at frelses fra og frelses til, men skal vi vente med at tjene til vi blir fuldkomne (fuldendte), da faar man visselig ingen tjenere her paa denne jord. Det faar være os nok, naar en broder har tjent trofast i det lys han har med et fuldkomment sindelag, og at han vil følge i Mesterens fotspor baade hvad liv og lære angaar. Det er derfor baade til trøst og glæde at træffe sammen med slike brødre.

Hvad forkyndelsen angaar, da var stevnet alsidig. Der blev vidnet om at avstaa fra «krav», da det er det stik motsatte av at tjene. Krav er jevngodt med Satans anslag. Det er et onde fra det dypeste mørke. Hvor man merker krav har man mest lyst til at stænge igjen med bomme av jern. Gi, saa skal eder gives. Kristus kom for at tjene og gi — ikke kræve. Det er den onde slekt som kræver tegn, kræver at bli bevist kjærlighet, kræver at bli set op til, kræver at bli tat hensyn til alle vegne. Kristi sindelag kræver intet godt der hvor der ikke er noget godt, det bare gir. Og jo mer vi gir, desto mer blir der git os.

Saa blev der talt om at seire over synden allerede i tankelivet. At Guds fred, som overgaar al forstand skal bevare vort hjerte, sind og tanker i Kristus Jesus. Tankerne maa tages tilfange under Kristi lydighet. Satan med sine fristelser kommer først til tankerne; ti selv hos hedningerne vil tankerne forsvare eller anklage hverandre. Det er altsaa baade onde og gode kræfter som arbeider med vore tanker. Dersom vi leker med synden i vore tanker, da er det at pleie kjødet saa begjærlighet vækkes, og man vet ikke hvad tid man kan synde. Kampen mot synden maa altsaa begynde saasnart en uren tanke melder sig, og der kan ikke være tale om fuld seier, dersom man ikke gjør det. Der er fuldt op av kristne, hvis tanker er aldeles fordærvet, fordi tankerne mer staar i forbindelse med hvad der hører kjødet til end hvad som tilhører Guds rike.

Mellem møtene var der samtaler om alt som tjener til gudsfrykt og seier samt om antikrist og den antikristelige aand, som er i sterk anmarsj. Især heftet vi os ved hvad der sker i Italien i disse dage, hvorledes statsstyrelsen og kirken forenes. Jesuiterne vil av al magt ha kirken op i verdslig magt og anseelse. Og vi læste av en som sa, at disse jesuiter er selve stigbøilen som hjelper skjøgen som rider paa dyret op i sadlen. Hun gaar op paa dyret litt ængstelig, da hun har en anelse om at det maaske gaar galt, men hun gaar dog op. Aab. 17. Verdslig ære og anseelse er mer for hende end Guds ære. Ja, vi talte sammen om meget mer end her bør nævnes og vi blev enige om at ha øinene rettet mot det horn som nu vokser op i Italien; ti det er ikke noget ganske almindelig, naar en landsbyskolelærer i løpet av ca. 8 aar kan vokse slik frem i magt, at han er hele det italienske folks diktator, og som kan gi befaling om, at hver mand som møter ham skal bøie det ene knæ og række sin høire haand i veiret, og som kan faa biskopper til at forkynde i sine menigheter, at de tror paa Mussolinis herskeraand. Verden vil la sig bedra og den blir bedrat; ti Gud gir dem hen til et sind som intet duer, fordi de ikke tar imot kjærlighet til sandheten.

Nu har ikke vi kjendskap til alt der nede i Italien; men av det lille skrift vi læste var der skrevet troesartikler til Roms forherligelse som gudinde. At hun var pint til døde, at hun blev begravet, men er staat op igjen og opfart til himlen. Mot saadant har man al grund til at vaake, især naar man vet at der er ca. 300 000 000 katoliker i verden, som vel de fleste av dem tror blindt paa Rom som gudinde.

Hvad vi kan si og formane enhver til er dette:

Bøi aldrig knæ for andre end Gud og hans elskede Søn Jesus Kristus. Lid heller døden end at tilbede andre end vor ophøiede Messias ved Faderens høire haand, han for hvis føtter alle hans fiender skal samles, saa han en dag skal fortære dem, fordi de ikke elsket sandheten, men hadde velbehag i uretfærdigheten. Vi vet ikke hvem er antikrist, men vi kan bare gi nøie akt paa hornene (d. v. s. enhver som vokser frem i verdslig og ugudelig magt). Dan. 7, 8: Jeg aktede nøie paa hornene osv.

Stevnet gav os et rikt utbytte, og vi følte brodersamfundet (de helliges samfund) i en sterk grad.

Da dette er det sidste blad som utkommer i dette aar, vil jeg faa si enhver tak for det aar som svandt, for stevner, brever og al kjærlighet. Men først og sidst skal Gud og vor kjære Herre Jesus Kristus ha ære og tak for alt. Ti hvordan skulde vel vi komme ut av det, uten Jesu Aand? Maa Gud velsigne det aar som kommer. Hilsen i Kristi kjærlighet til hver især. Eders broder og medtjener.