Brev (Glede)

Breve.

Glæden i den Helligaand er en skjult glæde. Den kan ikke fattes med en kjødelig forstand. Om nogen prøver at ta den fra os, bidrager det kun til at den øker. Vor glæde er nemlig basert paa kjødets nedbrytelse. Efterdi kjødets sans er fiendskap mot Gud, (dets attraa begjærer mot Aanden) kan man umulig glæde sig i kjød og aand samtidig. Naar de onde da mener at ha gjort os ondt, har de bare bidratt til at skjænke os evige og uforgjængelige gaver i den Hellig-Aand. Ti alt det andre kan gjøre os gaar bare utover vort kjød. Da det jo er ufattelig for en kjødelig (naturlig), at nogen kan bli glad ved at lide ondt, søker de at gjøre livet surt for os ved at spotte, utskjælde, ringakte, baktale, være vrange i omgang, utjenstvillige m. m.

Alt dette gjør os dog uendelig salige i Gud. «Ingen tar eders glæde fra eder», sa Jesus. Joh. 16, 22. Efterhvert som livets hemmeligheter blir os aapenbart, skjønner vi ogsaa dette. Det er ved at leve og vandre i Aanden man kan erfare og bekjende sandheten av disse Jesu ord. De allerfleste troende har en ustadig glæde. Da de er kjødelige, saa mister de den saa let, naar noget gaar dem imot i det naturlige. De kan derfor ikke vidne om en stadig og økende glæde (om nogen gjør det er det pur hykleri); derimot kan de fortælle om engang de kjendte slik underlig frelsesfryd og glædet sig; dog den svandt, og den eneste glæde de nu eier, er at mindes dengang de var glade. Jesu vidnesbyrd er altsaa ikke i dem.

De derimot, som frelses idelig med en dypere og dypere frelse, har en stadig og økende frelsesglæde.