Brev - utdrag (Frelsen ved Kristi liv)

desember 1920

Utdrag av brev.

De som sætter sin lid til Herren er som Zions bjerg, der ikke rokkes, men staar evindelig. Sal. 125, 1.

Ved hans kraft staar vore trosføtter paa klippen, og hans liv ter sig virksomt i os, Ja, vi glæder os over Herrens ord, som en der finder meget bytte. Sal. 119, 162.

Naar Gud har faat bringe os til sit kildevæld og har faat virke kjærlighet til sandheten i os, da kan vi rope: La din haand være mig tilhjælp; ti jeg har utvalgt dine befalinger. Sal. 119, 173. Vi har utvalgt at tjene Herren, fordi han har kaldt os, draget os ved sin Hellig-Aand og plantet kjærlighet til sandheten i vore hjerter. Jeg længes efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst. Sal. 119, 174. Længselen efter frelsen ved hans liv blir sterkere og sterkere i os. Og bønnen kommer: La min sjæl leve og love dig, og la dine domme hjælpe mig. Hans domme er jo selve loven. Jesus stod sin prøve, naar han blev fristet; paa denne maate blev synden fordømt i hans kjød. Rom. 8, 3. Av denne grund blev han et ulastelig offerlam.