Brev.
Jeg er inderlig taknemlig for samfundet med Gud og hans Søn i lyset. Mørket maa vike; ti det sande lys skinner allerede. Det er underbart dette med frelsen i Kristi blod fra al kjødets sans, som staar Guds hellige lov imot. Det er sandhet i os, at det er blit noget helt nyt — adskilt fra det gamle. Ved at indta stillingen død for synd og alt Satans væsen kan vi bevares i hellighet og renhet. Guds lov blir mer og mer dyrebar, eftersom jeg vet den er Guds gode og fuldkomne vilje. Ved lydighet mot den blir jeg lik ham selv, han, Jesus, som blev aabenbart i kjød og retfærdiggjort i aand. Jeg er glad, fordi han har git os sine love i vort sind, og vore synder og overtrædelser kommer han ikke mer ihu. Nu blir det at vandre som han vandret, da vi har faat magt til at sætte livet til. Dersom jeg unddrar mig, saa har hans sjæl ikke lyst til mig. Det er et begjær i mig nu efter at vandre i troskap mot ham som jeg elsker, saa jeg kan bli delagtig i hans herlighet, som han vil gi os paa sin aabenbarelses dag. O, maa vi aldrig glemme vor Herres velsignede ord: salig den som ikke skuer, men dog tror.