(Guds vilje)

JESUS sier: Min lære er ikke min, men hans som har sendt mig. Joh. 7, 16.

Dette er ogsaa veien for enhver som av Gud er kaldt til lærer i menigheten. Han maa altid kunne si: Min lære er ikke min. For at bevise egtheten av sin lære, saa der ikke skal bli rum for den mindste tvil, saa henviser Jesus menneskene til at anstille en prøve. Om nogen vil gjøre Guds vilje, han skal kjende om læren er av Gud, eller om jeg taler av mig selv, v. 17. Altsaa: Den sikreste og eneste maate til at bedømme egtheten av en lære er at gjøre Guds vilje. Hvis ikke læren paa alle punkter stemmer overens med menneskets utøvelse av Guds vilje, da er læren ikke av Gud, og den kan kastes bort som alt andet ondt.

Hvorfor der er saa mange lærdomsveier kommer saaledes av at der er saa faa som isandhet vil gjøre Guds vilje. Ti ved at gjøre hans vilje, vil de kunne kjende ganske klart om læren virkelig er av Gud. Enhver har her faat magt til at prøve ethvert lærdomsveir. Men hvor mange gjør bruk av denne guddommelige vei til at prøve lærdommene. Gaar ikke masser av troende ind i alle slags lærdomsveir, enhver vælger sit efter sine lyster. Jesus gir os anvisning hvordan vi skal prøve troens lære, om den var av Gud eller om han talte av sig selv. Den som taler av sig selv søker sin egen ære, sier Jesus, (v. 18), altsaa: De mange lærdomsveir, som ikke fører til gudsfrygt, ikke stemmer naar man skal gjøre Guds vilje, de er fremholdt av saadanne som søker sin egen ære. Og disse samler om sig selv og til sig selv, om de end sier, de samler til Kristus.

La os leve livet for Gud, og vi vil faa magt til at prøve ethvert lærdomsveir. Men hvor mange vil helt ut gjøre Guds vilje?