Oppgående lys

Opgaaende lys.

Naar vi ved Kristi legeme er avdød fra loven og dens fordømmelse og krav, er vi ved det samme legeme satt ind i frihetens fuldkomne lov. Den første lov var ikke fuldkommen, hvorfor den heller ikke kunde fuldkomme, grundet kjødets skrøpelighet. Men nu, i Kristi legeme, da lovens krav opfyldes, og vi er uten fordømmelse, stiller frihetens lov sine krav til os. Ikke truende og fordømmende, som den første lov, men ved lys gir den os anledning til frivillig at vandre paa veien — inden legemet.

Naar den ansette taler veier man hans ord; ti selv om det er tomhet, tror man dog at øine visdom deri. Den fattige taler, og man lukker sine øren, førend han har begyndt. Og om han end taler visdom, blir det ikke paaagtet, fordi man ikke kan finde anseelse hos ham.

Hvad gjør skilsmisse mellem os og Gud? Synd. Hvad gjør skilsmisse mellem de troende? Synd. Dersom vi vandrer i lyset har vi samfund med hverandre, 1 Joh. 1, 7. De som ikke har samfund vandrer altsaa ikke i lys. De som sier, at de har seier over synd, men ikke har samfund, de har ikke seier, ti det er synden som gjør skilsmisse. Skaf synd og urenhet bort og der er samfund.