Guds vilje.
Hele Jesu liv var et liv i Guds vilje. Han sier: Jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt mig. .
Dette, at Jesus altid søkte sin Faders vilje, og stedse satte sin egen vilje ut av betragtning resulterte i, at han levet et liv i uavbrudt seier.
Der er intet som er den menneskelige natur mer imot end stadig at maatte leve i opgivelse av sin vilje og sine lyster, og Jesus kjendte hele tyngden av dette kors, netop fordi han altid sa: Ske ikke min vilje, men din vilje, o Fader.
Vi vil klart forstaa, at Jesus hadde en egenvilje, som maatte opgives — ja, den maatte knuses, om han skulde kunne fuldbyrde den gjerning, som han hadde faat av sin Fader.
Jesus kunde let ha faldt ved at gi efter i det aller mindste; men Faderens vilje maatte lydes — ikke ett haars eftergivelse til nogen side. Forstaar du hans kamp og hans seier?
Han kunde ha unddrat sig for at gaa veien, den i Guds raad besluttede; men han kjendte ogsaa her Guds urokkelige vilje, som var, at han maatte ofre sig frivillig.
Han kunde ha bedt sin Fader sende mer end tolv legioner engler; men han sier: Hvorledes skulde da skrifterne opfyldes, at saa maa ske? .
Det var denne menneskets egenvilje, som Kristus egentlig kom for at knuse og tilintetgjøre. Kjødets begjæringer maatte aldrig tilfredsstilles; ti at følge disse bevirket adskillelse fra Gud og stængte veien til Faderen.
Da nu Jesus, den av Gud dertil utsætte, kom, brøt han ned alt kjød; først og fornemmelig sit eget kjød, hvorfor der staar skrevet: Vi har indgang gjennem forhænget, det er hans kjød. .
Ved korset d. v. s: opgivelse av vor egen vilje, er vi ett legeme med Kristus og vil ved dette faa kjende samfund med Kristi lidelser og dannes til at ligne ham i hans død. . Her faar man kjende ham og kraften av hans opstandelse — en kraft mot hvilken selve døden intet makter.
Her delagtiggjøres vi i den til Faderen brutte vei og Jesus er ikke alene syndoffer for os; men vi skal nu ofres tillikemed ham. Vort kjøds begjæringer skal fornegtes og vort syndelegeme skal tilintetgjøres. .
Dette er indgangen som vi har gjennem hans kjød. Her kan vi vokse op til ham som er hode, idet vi viser troskap i alt, likesom Jesus med troskap bøiet sig under hele Guds vilje.