Målet er ikke å ta med sig så meget som mulig av verden, men å slippe alt.
Der er mennesker i verden som spør, hvor langt de kan gå uten å komme i konflikt med loven. Disse står på grensen til fall — til å bli forbrytere.
Blandt troende er der også dem, som stadig spør: “Er ikke dette tillatt? Dette kan da ikke være synd? Har jeg ikke lov til å gjøre dette, har jeg ikke lov til å ha hint? Det kan da ikke være farlig?” Sådanne står også på grensen til fall. De er under loven og føler dens hårde tukt, hver gang de har dristet sig forlangt ut, og er kommet i konflikt med den. Slike har ikke Jesu Kristi sinnelag.
Sådanne omgår også lovens ånd. Mange av dem har oprettet noget som de kalder for “middelting”; det er sådant som ifølge skriftens bokstav ikke blir påbudt ei heller nektet. Det er den selvlagede “gyldne middelvei.”
Er du blandt disse, som nok vil til himlen, men har sitt hjerte i verden, så vit at du er i en farlig tilstand. Johannes sier: “Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden. Om nogen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham.” 1. Joh. 2, 15. “Hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være,” sier Jesus. Paulus sier: “Verden er blitt korsfestet for mig og jeg for verden.” Gal. 6, 14. Videre: “Jeg akter isannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mere verd. Ett gjør jeg: idet jeg glemmer det som er bak og strekker mig ut efter det som er foran, jaget jeg mot målet.” Fil. 3, 8 og 14. Dette viser Jesu Kristi sinnelag og kjærlighet til Faderen. Har du ikke dette sinnelag så trenger du isannhet en ny omvendelse.