Ånden og ilden

Aanden og ilden.

Johannes sier: Jeg døper eder med vann til omvendelse; men han som kommer efter mig er sterkere enn jeg, han hvis sko jeg ikke er verdig til å bære, han skal døpe eder med den Hellig-Ånd og ild. Matt. 3, 11.

Den Hellig-Ånd og ilden kan ikke skilles. Den ene kan ikke være tilstede når den annen utelukkes. Den Hellig-Ånd bringer fred og glede, ilden tærer på selvlivet og virker smerte. Likesom ilden har sin bolig i ånden, så har også ånden sin bolig i ilden; ti Gud er en ånd; men han er også en fortærende ild. Hebr. 12, 29.

Hvor et menneske er døpt med den Hellig-Ånd, vil ilden straks gjøre sig gjeldende. Har man kjent ham og hans opstandelses kraft, vil Kristi lidelsers samfund komme umiddelbart efter. Guds vilje er vår helliggjørelse; men den som vil gjøre Guds vilje vil snart få føle smerten og delaktigheten i Kristi lidelser. Gud har ikke behag i det menneske som unddrar sig, som sparer sig selv. Kristi billede kommer frem i oss ved åndens lydighet. Kristus selv ofret sig i kraft av en evig ånd, og i kraft av den evige pakts blod førte Gud fårenes store hyrde, vår Herre Jesus — op fra de døde. Hebr. 13, 20.

Kristi korses fiender forsøker å beholde opstandelseskraften, mens de forkaster Kristi lidelsers samfund. Men just heri farer man vill. Ånd og ild, kraft og smerte hører nøie sammen. Gud tilsteder aldri noget skille her. Kun uvitenhet og trakten efter velvære i kjødet gjør forsøk i den retning. Og det har i alle dage vist sig, at sådanne mennesker farer vill.

Skal man skille ånden og ilden, så la oss si at ånden er nåden og ilden sannhet. Nåden dekker og holder fast, inntil ilden får gjort sin gjerning. Rettferdigheten kommer først tilsyne på de felter, hvor ilden har herjet. Der fremkommer den nye jordbunn, hvor rettferdighet bor. Nådens hensikt er ikke å dekke og skjule, men å opbevare til ilden. Guds vrede legger sig ikke i nåden, hans brennende vrede krever at ilden får gjøre sitt. Forbryteren kan benådes, men den som utsoner sin straff har betalt for sin overtredelse, og han er rettferdig i den sak efter de menneskelige love. Just sådan i åndens verden.

Gud krever av oss åndelige ofre i Kristus Jesus. Man kan slippe, idet man sier at Kristus er ofret, og så slipper jeg. Ja det er sant, men ikke sannhet til helliggjørelse. Helliggjørelsen krever vårt bifall og lydighet mot Guds vilje. Dersom vi lider med ham, skal vi også herliggjøres med ham. Dersom vi ikke lider med ham, skal vi ikke herliggjøres med ham. Korset er et våben i vår hånd. Det vil holde selvliv og behageligheter i kjødet nede, og uten “spar dig selv” kan satan ikke trives. Verden opbygger kjødet på alle måter, og derfor trives alle mulige slags onde ånder så inderlig vel i og hos sådanne mennesker.

Korset driver satan ut. På korset seiret Jesus, og vi seirer der med ham. Der er kraft i korsets ord, det forener og samler. Menigheten blir ett, hvor ordet om korset får virke; men der hvor man hengir sig til søte følelser, trives de onde ånder.

Ti det er nu tiden, da dommen skal begynne med Guds hus — med oss. 1. Pet. 4, 17. Gud bryter ut av sin helligdom til dom og begynner da med de hellige, med oss. Dommen er fullbyrdet i Kristus og fullbyrdes efterhvert hos den enkelte, som er døpt med Kristi Ånd. Derved åpenbares veien, sannheten og livet. Gud har i Kristi Ånd fått alle sine brennende krav til mennesket tilfredsstillet, derfor krever denne ånd hos hvert menneske, at Gud skal tilfredsstilles.