Arild Tombre – En menighetsbygger

Arild Tombre – En menighetsbygger

Fredag 3. april 2026 tok vi avskjed med vår kjære venn, bror, far og Herrens tjener, Arild Tombre. Rundt 5 000 venner var samlet til minnesamværet på Brunstad, og mange fulgte også dagen via overføring. Da dette falt på første dag av påskestevnet, fikk mange venner fra flere land anledning til å være til stede. Gud fikk virke gjennom denne dagen på en særlig måte, og for mange ble det en vekkelse til å søke Ham i gudsfrykt med både alvor og glede i hjertet.

Arild Tombre ble født i Oslo 8. mai 1932, og allerede som 9-åring, midt under krigens alvor, tok han sitt personlige valg om å følge Jesus. Dette valget ble den røde tråden gjennom hele hans liv. Fra tidlig ungdom ble han engasjert i menighetens misjonsvirksomhet, og fra 1953 reiste han med brødrene til mange steder, reiser som la grunnlaget for menighetens utbredelse i Europa. Hans språkkunnskap både i engelsk, tysk, fransk og nederlandsk, åpnet mange dører og gjorde ham til en verdifull medhjelper i dette arbeidet.

Han bosatte seg i Frankrike i 1963, der han i over 50 år arbeidet for å bygge Kristi legeme. Til det siste stred han troens gode strid. Han etterlater seg et liv som for alle som kjente ham var et levende forbilde i Jesu fotspor. Vi fikk et rørende innblikk i hans livsløp, da hans sønn Einar leste opp et sammendrag av hans historie ved inngangen til begravelsesseremonien. Sammen med sin kjære Mirjam – hans trofaste og enestående medhjelp gjennom mer enn femti år – fikk de tolv barn. Gjennom et liv i kjærlighet, troskap og gudsfrykt bygget de to sammen en stor og rik familie.

Kåre J. Smith minnet oss om at Arild Tombres faderhjerte rommet langt mer enn de nærmeste. Gjennom et langt liv i tjeneste fikk han være til velsignelse for en stor skare av åndelige barn – mennesker som fikk den nåde å kjenne han, og som bærer hans arv videre i sine egne liv. Det ble lest fra 2. Joh. 1-2, ord som var særlig treffende for ham: «Den eldste – til den utvalgte frue og hennes barn, som jeg elsker i sannhet, og ikke bare jeg, men alle som har lært sannheten å kjenne, for den sannhets skyld som blir i oss og skal være med oss til evig tid.» Kåre J. Smith la oss på hjertet at det er Sannhetens Ånd som frigjør og som fører oss på frelsens vei. Vår vekst og vårt fremskritt i frelsen er uløselig knyttet til hvordan vi elsker sannheten. Arild Tombre hadde fått en stor del av Kristi fylde, og det skal bli velsignet å møte han igjen i evigheten – han som elsket sannheten og levde den ut til det siste.

Likesom Peter, som elsket Jesus høyere enn alt og hadde et åpent hjerte for sannhetens røst, ble Arild en levende sten i det åndelige hus som Kristus bygger. Matt. 16, 18. For Kristi menighet er sannhetens støtte og grunnvoll. 1. Tim. 3, 15. Alt som foretas i den, må være i pakt med Sannhetens Ånd, uten at noe får formørke sannhetens klare lys. Vi skjønner godt at det krever stor nåde fra Gud å leve sannheten. Paulus vitnet selv om at nåden mot han ikke hadde vært forgjeves. 1. Kor. 15, 9-10. Det samme kunne vi se hos Arild Tombre: et liv der Guds nåde hadde utrettet store ting med en ydmyk tjener. Det er stort å komme til Gud i ringhet, men det er større å bevare ringheten helt til det siste, og nettopp dette var hans liv et levende vitnesbyrd om.

Marc Auchet, som gjennom mange år har vært en nær medhjelp for Arild Tombre i Frankrike, vitnet om et liv som hadde brakt velsignelse, et liv levd i Jesu og Paulus’ fotspor, langt fra denne verdens ting. Hans ord fra Fil. 3, 17 ble en formaning til oss alle: «Brødre, vær mine etterfølgere! Og akt på dem som vandrer etter det forbildet dere har i oss.» Måtte vi alle vandre videre i det sporet vi har sett i Arild Tombre, og holde frem på samme vei ved Åndens hjelp.

Det var gripende å se den store flokken på festplassen ta et siste farvel med sang HV 24: «Det er fryd i himlens saler når de hellige når frem. Løst fra møye, sorg og plager, er de i sitt rette hjem. Det er såre meget bedre enn all fryd og lykke her. Tenk, nå får de alltid være sammen med sin Herre kjær.» Nå har Arild Tombre fullført sitt løp og nådd frem til himmelens saler. Og det var nok mange som i sitt hjerte sluttet seg til de siste ordene i sammendraget som hans sønn Einar leste opp: «Kjære pappa, takk for at du ved ditt liv har vist oss veien – veien i Jesu fotspor! Ditt minne skal leve i våre hjerter. Vi møtes igjen!»

Minnesamværet

Minnesamværet startet med en film «En menighetsbygger» som beskrev litt av Arild Tombres liv. Vi fikk blant annet se et intervju fra noen år tilbake, hvor Arild forteller om menighetens utvikling, og den trang brødrene hadde allerede fra begynnelsen av, til å formidle de lærdommene som hører til gudsfrykt. Han siterte det Aksel Smith vitnet om på sitt dødsleie: «Ta imot de lærdommer som hører til gudsfrykt; for de holder.» Arild ga uttrykk for sin dype takknemlighet for at han helt fra barndommen av var kommet i forbindelse med gudfryktige mennesker. Og hva det hadde betydd for hans liv, det fikk vi ane noe av gjennom minnesamværet.

Kåre J. Smith understreket at Arild Tombre var en gudfryktig mann som søkte samfunn med gudfryktige mennesker, og at det nettopp var dette som gjorde han i stand til å være en menighetsbygger. «Men Gud være takk at dere som var syndens tjenere, av hjertet er blitt lydige mot den læreform dere er overgitt til.» Rom. 6, 17. Det finnes mange lærdommer, men det er bare én lærdom som frigjør fra synd. De som elsker Gud av et helt hjerte og lever i gudsfrykt i dypeste forstand, for dem blir lærdommene til liv. Det er slike mennesker som blir gjort i stand til å være Guds tjenere. Dette kommer tydelig frem hos apostelen Paulus, som ikke våget å tale om noe annet enn det Kristus hadde utført gjennom ham. K. 15, 18-19. Slik har vi kjent Arild Tombre gjennom hele hans liv.

Kåre løftet frem evangeliets fulle håp: forsoningen er en gave av nåde, men når vi har mottatt den, begynner Guds verk med oss når vi vandrer på den nye og levende vei som Jesus har innviet for oss. Ef. 2, 8-10. For de fleste er evangeliet bare syndenes forlatelse, men det håp evangeliet gir er noe langt mer enn forlikelsen. Det er at Jesu liv skal bli vårt liv, at vi skal fremstilles hellige og ulastelige for hans åsyn. Kol. 1, 28. Arild Tombre var et levende bevis på dette, han levde det han forkynte og kunne derfor innprente budskapet i andre, på en virkningsfull måte.

Bernt Aksel Larsen uttrykte sin dype respekt for Arild Tombre og leste fra Åp. 2, 2-5, der Jesus taler om den første kjærlighet og de første gjerninger. Det er Jesus som person vi må dyrke samfunn med. Det Gud taler i vårt hjerte, må vi aldri miste. Slik opplevde han Arild Tombre, og han vitnet om hvordan han fra sin ungdom av, fikk kjenne en omsorg som var personlig og ekte, og som har satt varige spor.

Gjennom vitnesbyrdene fra mange venner, fikk vi et bilde av en mann som hadde valgt å tjene Gud fra sin barndom av, og som forble på hovedsporet hele sitt liv. Han sto fast midt i stormene, forholdt seg til sitt himmelske kall, og kunne med Paulus si: «For meg selv akter jeg ikke livet mitt et ord verd, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjenesten som jeg fikk av Herren Jesus.» Ap.gj. 20, 24.

Han var naturlig og enkel i sin ferd, rask til å ydmyke seg, og gjorde det til en vane å dømme seg selv fremfor andre. Han var en ekte far i Kristus som fostret frem gudfryktige mennesker der han kom. «Øv deg i gudsfrykt», lyder formaningen fra 1. Tim. 4, 8. Det var nettopp det vi fikk se i ham: et liv der gudsfrykt ikke var et ideal, men en daglig vandring i Kristi fotspor.

Familien vitnet om et naturlig og enkelt liv hjemme, med stor takhøyde. De opplevde en far som hadde god humor, elsket musikk og sang, og dette satte sitt preg på hjemmet han og Mirjam bygde sammen. Barna vitnet om at de hadde fått oppleve en Guds mann som i ydmykhet og gudsfrykt stred troens gode strid helt til det siste. Hans ferd, livsglede og humor viste dem at det å være åndelig er å være naturlig.

Venner fra flere land og kontinenter vitnet om den kjærlighet de hadde erfart gjennom Arilds tjeneste. Han hadde et stort hjerte som rommet mange – ikke minst i Afrika og India, hvor han virket i mange år. Flere uttrykte sin takknemlighet for hans evne til å innprente Guds ord på en måte så det satte seg fast og lot seg huske. Han var en stor mann, men med ringe tanker om seg selv.

Vi har hatt den nåde å bli kjent med en slik gudfryktig mann. Måtte den samme kraften virke i oss. La oss bære med oss de ordene som Arild Tombre selv avsluttet sitt intervju med: «Jeg vil leve resten av mitt liv i gudsfrykt, slik at de som kommer etter også kan si: Jeg kom i forbindelse med gudfryktige mennesker.»

Kåre J. Smith avsluttet minnesamværet med å minne om Jesu ord: «For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.» Matt. 16, 25. Det har vi sett i Arild Tombres liv, og hele dagen var et sterkt vitnesbyrd om dette. Må Gud rikelig velsigne og styrke familien og hele etterslekten.

Vi ønsker å uttrykke vår hjerteligste takk til venner og menigheter i mange land for all deltagelse, hilsninger, og for den overveldende godhet, omsorg og kjærlighet vi har opplevd i forbindelse med vår kjære fars hjemlov og begravelse.

Takknemlig hilsen familien Tombre