De ydmyke gir han nåde

De ydmyke gir han nåde

«Derfor sier skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» Jak. 4, 6.

Her taler skriften tydelig, historien likeså. Vi kan lese om Korah, Datan og Abiram og 250 høvdinger som gjorde opprør mot Moses, men ble straffet på livet av Herren. 4. Mos. 16. Og om Teudas, han som utga seg for å være noe, og de omkring 400 mann som slo lag med ham. Også Judas fra Galilea stod fram og forledet folket til å følge seg. Ap.gj. 5, 36-37. Alle disse menn gikk til grunne etter Guds evige livslover, og de som hadde adlydt dem ble spredt og forsvant.

Skal det gå godt med oss må vi ydmyke oss under Guds veldige hånd, og under de lover som er i Kristi legeme. Vi må også underordne oss under de som Gud til enhver tid innsetter i menigheten. Hvis vi setter oss opp mot de hyrder og profeter som Gud oppreiser, vil Gud før eller siden ta tak i oss. En sak er at vi ikke gjør opprør. En annen sak er om vi bare godtar det Gud vil, men selv dette er langt fra det beste. Det fullkomne er å velsigne det Gud velsigner. Nettopp i disse ting er det lett å komme ut av nåden. Her er det fine lover som enhver må bøye seg under. De ydmyke vil finne fram i disse ting, men de stolte vil bli ført vill. Disse livslover har aldri slått feil.

Gud står de stolte imot. Derfor har aldri storaktige og selvgode mennesker fått del i noen åndelig velsignelse uten at de først har kommet til en radikal og helhjertet omvendelse fra sin stolthet og sitt overmot. Det er like umulig for en stolt person som befinner seg i høydene å få nåde av Gud, som det er å få vann til å renne i oppoverbakke. Vannet har alltid runnet, og kommer alltid til å renne nedover, både i det naturlige og i det åndelige. Det levende vann, som gir menneskene sunnhet og liv, renner ut fra de himmelske kilder og ned til det laveste. I det bekkeleie finner vi de ydmyke som arbeider seg nedover, der de også får samfunn med hverandre. Der i det lave er nåden, hjelpen, trøsten og velsignelsen. Det er der vi møter vår Frelser og Mester, Jesus Kristus, han som fór ned til jordens lavere deler for å vise oss veien.

De stolte, overmodige og selvsikre stoler på seg selv, men de ydmyke stoler på Herren: «Velsignet er den mann som stoler på Herren, og lar Herren være sin tillit. Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter røttene ut ved en bekk. Det frykter ikke når heten kommer, alltid har det grønne blad. Det sørger ikke i tørre år og holder ikke opp med å bære frukt.» Jer. 17, 7-8.

La oss etterfølge vår forløper, Jesus, og bevares med en stadig lengsel og en dyp trang til å fornedre oss selv, og la nåden få opptukte oss nå mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet. Tit. 2, 11-13.