For Guds åsyn

For Guds åsyn

«For Guds Åsyn her vi står, ungdom håpefull», skriver Johan O. Smith i sang nr. 218 i Herrens Veier. Slik bør det være for oss alle – ung og gammel, i skjønn forening. Det er på denne plass, med rene hjerter, vi kan få skue Herrens herlighet og bli forvandlet etter det bilde vi ser. «Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.» Matt. 5, 8. Når hele min lyst er å skue denne herlighet fra Guds åsyn, vekkes trangen til å gjennomføre hans vilje, og jeg forvandles bit for bit, drevet fram av Herrens Ånd. 2. Kor. 3, 18.

Da Abram hadde skilt seg fra Lot sa Gud til ham. «Løft nå dine øyne og se ut fra stedet der du står – mot nord, mot syd, mot øst og mot vest!» 1. Mos. 13, 14. Abram så det vidstrakte land som lå åpent og fritt for ham. Abram valgte rett, han flyttet sine telt til Mamres terebinte-lund i Hebron og bygget et alter for Herren der. V. 17. Ved dette alter fikk Abram et møtested med Gud, og her viste Gud ham hva han skulle ofre. Mens Lot derimot dro med sine telt like bort til Sodoma.

Gud sa også til Jeremias. «Hva ser du, Jeremias?» Jer. 1, 11. Jeremias så en stav av det våkne tre, og Gud bekreftet at han hadde sett rett. Gud ville våke over sitt ord, og fullbyrde det. Resultatet var at Jeremias omgjordet sine lender, og sto opp og talte til folket, alt det Herren befalte ham.

La oss i denne tid, nå når nattemørket senker seg over vår jord, følge Jesu formaning om å rette oss opp og løfte våre hoder, for forløsningen stunder til. La slike eksempler som fra Abram og Jeremias påvirke oss til å ta riktige valg. Ikke dra dine telt opp mot verden – Sodoma – der er det bare fordervelse å hente! Men bygg et alter for Herren der du er, og der du står. Her vil Gud møte deg og åpenbare sin vilje med deg. Han vil vise oss veien, og ta ut offer i våre liv, som vil føre oss til herlighet og likedannelse med Sønnens bilde. Dette skal vi også forkynne der vi er, og i våre hjem, til våre barn og barnebarn, slik Jeremias gjorde. Da vil også de få se den stav av det våkne tre, Ordet åpenbart i kjød – også i oss.

David skriver: «Jeg søkte Herren, og han svarte meg, og han fridde meg fra alt det som forferdet meg. De så opp til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam. Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.» Salme 34, 5-7.

Må Gud gi oss nåde nå i avslutningens tid, at dette nattemørket ikke påvirker og ødelegger vårt himmelske syn, men at vi til slutt, når alt her på jorden er over, kan se opp til Ham og ikke rødme av skam.