Adventsstevnet

Adventsstevnet

Gode venner, stemningsfull musikk, vakre sanger, og lys i vinterens mørke … Det var en helt spesiell atmosfære under adventsstevnet på Brunstad den første helgen i desember. Både de som var til stede og de som fulgte med via overføring, fikk oppleve en varm og god julestemning.

Men det aller viktigste og mest dyrebare var – som alltid – budskapet om Jesus Kristus som kom til jorden for å frelse oss!

«For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Joh. 3, 16. Tenk hvilken uendelig kjærlighet Gud har vist oss! Han har åpnet døren til evig liv ved troen på Jesus Kristus. Det er selve essensen i juleevangeliet. Vi ble minnet om at det ikke bare handler om å tro – vi er også kalt til å gå den veien som Jesus banet for oss. Denne veien, som fører til et liv i Kristus, ble på en sterk og gripende måte belyst på dette stevnet.

Her følger noen utdrag fra møtene.

Jesus er hodet for legemet

Kåre J. Smith begynte stevnet med å lese fra Kol. 1, 15-18. «Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham. Og han er hodet for legemet, som er menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alt skal være den fremste.»

Dette er en sterk beskrivelse av vår Herre Jesus Kristus. Han kom ikke til jorden bare for å gi oss syndenes forlatelse. Mange misforstår nåden i Kristus, og begrenser den til bare tilgivelse. Vi er kalt til å være lemmer på det legemet som Jesus er hode for.

Som lemmer på dette legemet vil vi forstå at for å kunne leve hans liv, må vi også gå inn i hans død. Rom. 6, 8. Paulus uttrykker seg klart om dette, og gir et sterkt personlig vitnesbyrd: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.» Gal. 2, 19-20. Dette vitnesbyrdet må være sant for alle som ønsker å være en del av Jesu legeme. Og det er dette legemet som er menigheten!

Opp gjennom historien har mange mennesker forsøkt å skape menigheter basert på sin egen forstand og egne meninger. Dette har resultert i mange ulike menigheter rundt om i verden. Men hvordan er det; er Kristus hode for disse menighetene? Kristus er bare hode for ett legeme, nemlig det legemet som består av lemmer som vokser i alle Kristi dyder, slik at Jesu liv kan åpenbares i dem. 2. Kor. 4, 10.

Et legeme består av mange lemmer, og ikke alle har samme oppgave. Likevel hører de sammen, som ett legeme. Vi er hverandres lemmer i Kristus. Rom. 12, 4-5. Paulus oppfordrer oss til å tjene hverandre med de nådegaver vi har fått, og han understreker at det må skje en utvikling. «La kjærligheten være uten hykleri! Avsky det onde, hold fast ved det gode. Vær varmhjertet mot hverandre i broderkjærlighet! Kappes om å hedre hverandre! Vær ikke lunkne i iveren! Vær brennende i ånden, tjen Herren!» Videre gir han flere andre praktiske råd om hvordan vi kan vokse ved å overvinne det onde med det gode. V. 9-21.

Vi kan være opptatt med mange ting, og utføre en hel del gjerninger, men det er viktig å stille spørsmålet: Har disse gjerningene virkelig tyngde? Bidrar de til at vi vokser i Kristi dyder, eller er de forgjeves? Paulus er tydelig på dette i 1. Kor. 13, 1-3. Man kan gjøre store ting, men har man ikke kjærlighet, er det til ingen nytte. Paulus beskriver kjærligheten ved å framheve det som gir den tyngde: den er tålmodig, velvillig, utholder alt, tror, håper og tåler alt … V. 4-7. Jesus understreket akkurat det samme overfor fariseerne da han pekte på hva som veide tungt i loven: rettferd, barmhjertighet og troskap. Matt. 23, 23.

Det er vår fylde av dydene som virkelig vil veie tungt i vårt liv. Gud veier våre gjerninger. Job sier det slik: «La Gud veie meg på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld.» Job. 31, 6. Veksten består i at Kristus tar form i oss, idet hans liv tiltar i våre liv. Det er meningen at kjærligheten skal tilta, og vi bør kjenne en inderlig trang til å få mer kjærlighet. Hvis denne nøden ikke er der, kan vi utføre veldig mange gjerninger uten å utvikle oss i Kristi liv.

Når Kristus virkelig er blitt vårt hode, og vi lever som lemmer på hans legeme, blir det også han som leder oss og virker gjennom oss. Alt vi gjør og sier, skjer da i hans navn, som Paulus formaner oss til i Kol. 3, 17. Han formaner med praktiske eksempler, både foreldre, barn, menn, hustruer, tjenere (v. 18-22) – alle blir oppfordret til å handle «av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker» V. 23. Dette gir våre handlinger en dypere mening og tyngde. Når vi gjør alt av hjertet, og for Herren, har vi muligheten til å følge Jesus i hans død, slik at hans liv kan stråle fram gjennom oss.

Tenk hvilken herlighet og befrielse det bringer, både i hjemmet og i menigheten når Kristi skikkelse vokser fram i våre liv. Når vi stadig utvikler oss og lar Kristus være hode for legemet, blir det en enhet og harmoni som er til Guds ære, og som vil bære rike frukter.

La oss derfor stå trofast i denne gode utviklingen dag for dag, med et brennende ønske om å kunne vokse opp til ham som er hodet. Da vil vi få erfare velsignelsen som tilfaller lemmene på det legemet som Kristus er hode for.

Frykt ikke!

Juleevangeliet handler om Jesus, og i julehøytiden minnes vi hans komme til jorden. Jesu fødsel markeres i store deler av verden. Apostelen Johannes skriver: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.» Joh. 1, 1-2. Jesus kom til jorden for å vise menneskene en vei tilbake til Gud. Johannes fortsetter: «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.» V. 14.

Jesus er full av nåde og sannhet! Men spørsmålet er: Hva skal vi med nåden hvis vi ikke vil erkjenne sannheten om oss selv? Jesus kom til jorden som et menneske, ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene. Han ga sitt liv som en løsepenge for mange. Matt. 20, 28.

Den som hører på Jesus, vil få liv – og overflod av liv. I Joh. 10, 10 står det at «tyven» kommer for å stjele og myrde og ødelegge. Det er trist at så mange lar seg bedra av tyven. I stedet for å tjene og gi, som Jesus gjorde, forventer man stadig noe fra andre. Dette er det motsatte av å tjene – og det fører ikke til liv. Egoisme preger tyvens vesen, og ødeleggelse følger i hans kjølvann. Men vi som tror på Jesus har fattet et annet sinn, og vi har muligheten til å følge Jesus på den veien som fører til selve Livet.

«Frykt ikke, du lille hjord! For det har behaget deres Far å gi dere riket.» Luk. 12, 32. Dette er Jesu trøstende ord til sine disipler – de som var utvalgt, og som var beredt til å bli hans disipler. I dag ser vi hvordan ufred råder på jorden. Det er krig og uro, og usikkerhet om framtiden. Men for alle dem som har et himmelsk kall og som tar imot Guds evangelium, er det ingen grunn til å frykte. Det er kamp mellom maktene, men himmelens krefter vil nedkjempe alt ondt, og Jesus sier: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» Matt. 28, 20. Dette løftet kan vi stole på. Guds lille hjord har ingenting å frykte.

«For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og han skal få navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.» Jes. 9, 6. Tenk hvor herlig livet blir når vi lar Jesus være vår rådgiver i alle livets forhold! Å være gode mot hverandre, forbli i kjærligheten og holde oss unna alt ondt, er oppskriften til et rikt liv. De som elsker livet i Jesus, trenger ham som rådgiver. Han lærte oss å vende oss bort fra alt ondt, og alltid søke fred. Når vi gjør det, kan ingen gjøre oss virkelig vondt: «For den som vil elske livet og se gode dager, han skal holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra svik, vende seg bort fra det onde og gjøre det gode, søke fred og jage etter den.» 1. Pet. 3, 8-14.

Jesus ønsker å dele sitt liv med oss, og vil gi oss overflod av liv. For å få del i dette livet, må vi lyde de befalingene han gir oss. Joh. 15, 14. Når vi er lydige, blir vi en del av den flokken som er forenet med Kristus i ett legeme. Disse menneskene har forstått juleevangeliet, og de lever i forventning og forbereder seg til Jesu gjenkomst. Må Gud gi oss nåde, slik at vi kan være blant dem!

Hold budet rent!

Under Magasinet fikk vi et innblikk i hvor viktig det har vært gjennom tidene å finne mennesker som har tatt til seg formaningen Paulus ga til Timoteus: «Jeg pålegger deg for Guds åsyn, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som avla den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus: Hold budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse.» 1. Tim. 6, 13-14. Blant disse menneskene finner vi Johan O. Smith, men vi vet at mange andre kvinner og menn gjennom tidene også har kjempet for sannheten, og for å holde budet rent.

Kåre J. Smith formante oss til å være lydige mot evangeliet. Det var også slik Paulus arbeidet med menneskene: Han ville frambringe troens lydighet, slik det står i Rom. 1, 5. Det hjelper lite å ha det beste budskapet på jorden hvis man ikke er lydig mot det. Da blir budskapet til ingen nytte. Paulus er tydelig på dette: «Men jeg formaner dere, brødre: Hold øye med dem som volder splittelse og anstøt imot den lære som dere har lært. Vend dere fra dem!» Rom. 16, 17.

Kun ved lydighet mot den lære vi har mottatt, kan vi få del i herligheten og i de største og mest dyrebare løfter: nemlig at vi kan få del i guddommelig natur. 2. Pet. 1, 3-4. Selv Jesus, Guds Sønn, måtte lære lydighet. Hebr. 5, 7-8. Gjennom sin lydighet mot Guds lover og bud åpnet han en vei for oss. «Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham.» V. 9. Dette gjorde han ikke for at vi skulle slippe å lære lydighet selv, men for at vi skulle følge i hans fotspor og vise den samme lydighet mot Guds vilje.

Mange vil gjerne ta imot Jesus som syndoffer, og kommer til ham for syndenes forlatelse. Men hvor mange har tatt imot Jesus som Herre? Jesus sier selv: «Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier?» Luk. 6, 46. For at Jesus virkelig skal være Herre i vårt liv, må vi også vandre i ham, og ofre vår egen vilje for å gjøre Guds vilje i alle ting. Kol. 2, 6. Hvis man ikke er lydig mot Herren, vil man falle under de ugudeliges påvirkning. «For noen mennesker har sneket seg inn – noen som denne dommen allerede for lenge siden er oppskrevet for: De er ugudelige, de forvender vår Guds nåde til skamløshet, og de fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus.» Jud. 4. Da er man i full fart på vei bort fra evangeliet.

Mennesket, Jesus Kristus, er den eneste mellommann mellom Gud og mennesker. 1. Tim. 2, 5. I sin store kjærlighet sendte Gud sin egen sønn til verden som et menneske, for å fordømme synden i kjødet. «For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet.» Rom. 8, 3.

Gjennom Jesu liv og hans fullkomne seier over synden, er det nå mulig for oss å seire over synden i vårt eget kjød. Jesus sto imot syndens makt og vant en knusende seier. Veien er dermed åpen for oss! «Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød.» Hebr. 10, 19-20.

Kåre J. Smith oppmuntret oss til å søke Guds rike først i alle forhold, slik at vi kan forstå og leve evangeliet i sin dypeste betydning. Denne sannheten er en hemmelighet som bare de gudfryktige virkelig kan fatte. «Og det må alle bekjenne, – stor er gudsfryktens hemmelighet: Gud åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, tatt opp i herlighet.» 1. Tim. 3, 16.

La oss være blant dem som forstår denne åpenbaringen, og som holder budet rent og ulastelig!