«Dere er dyrt kjøpt, bli ikke menneskers treller!»

«Dere er dyrt kjøpt, bli ikke menneskers treller!»

I vers 20 skriver Paulus: «Hver bli i det kall som han er kalt i!» Her ligger løsningen for fred og hvile i livets mange valg.

Når du er bevisst på hvem som har kalt deg, og våken for ditt kall, da er det helt avgjørende for deg kun å tjene han som kalte deg. Men Gud kalte flere enn deg og meg. Det ber Paulus oss også å legge merke til. K. 1, 26. «Den som roser seg, han rose seg i Herren!» V. 31. Å sette sin lit til mennesker, å stole på dem, uansett hvem de er, kan få katastrofale følger for deg, både nå i verden og for all evighet! For ingen kan rose seg ved sin egen kraft. Ord. 3, 5.

Paulus arbeidet utrettelig med å få de som kom i hans vei til å sette sin lit til vår Herre Jesus Kristus. «Og han, vår Herre Jesus Kristus, og Gud vår Far, som elsket oss og ga oss en evig trøst og et godt håp i nåde, han trøste deres hjerter og styrke dere i all god gjerning og tale!» 2. Tess. 2, 16-17. Ingen mennesker kan tilby en evig trøst!

«Taler jeg nå mennesker til vilje, eller Gud? Eller søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennå å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener.» Gal. 1, 10. Her ser vi hvordan Paulus arbeider målbevisst for at galaterne skal få et forhold til Kristus, som hans tjener! Jesus selv spør slik: «Hvorledes kan dere tro, dere som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker dere ikke?» Joh. 5, 44. Vi kan si dette på en annen måte: – Hvorledes kan dere bli frelst, dere som tar ære av hverandre? – For frelsen ligger i troen! Ef. 2, 8-10 og Luk. 7, 50.

Vennene i Makedonias menighet ga seg først til Herren, og så til Paulus og hans medarbeidere etter Guds vilje. 2. Kor. 8, 5. Dersom Gud skal kunne gi deg sitt vitnesbyrd, er betingelsen at du først og fremst er overgitt til ham, og gjør din tjeneste overfor menneskene etter hans vilje. La aldri menneskers vilje styre din tjeneste, verken i ditt hjem eller i menigheten!

Det ligger en veldig kraft og styrke i å tjene Gud! Ef. 6, 10. Uansett hvilke forhold du møter, så vokt deg vel for å tjene mennesker, søke deres gunst eller anerkjennelse! La ingen frarøve deg kampprisen! Eneste måten å beholde kampprisen, er å holde fast ved Hodet, Kristus. Bare hos han kan du få evig hjelp i livets forhold. Og bare ved lydighet mot den hjelpen får du samfunn med de andre lemmene på Kristi legeme! Les Kol. 2, 15-23.

Så skriver Paulus videre i kap. 3, 1: «Er dere oppreist med Kristus, da søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd!» Ingen mennesker er der oppe. Ingen mennesker kan trøste deg med den trøsten Gud kan gi deg, han som kjenner alle dine forhold, og vil gjøre en gjerning med deg, slik at du kan stilles fram for han uten flekk og lyte!

Det er selvfølgelig verdifullt at mennesker kan gi deg et godt vitnesbyrd. Ord. 22, 1. Men Guds vitnesbyrd er uendelig mye større, for Gud vitner om sin Sønn. 1. Joh. 5, 9-12. Gud følger med deg i ditt skjulte liv, og vitner i ditt hjerte om det evige liv du får del i ved lydighet mot Kristus – der ingen mennesker, men bare Gud, kan følge deg og veilede deg!

Når Kristus er blitt ditt liv – da vil du åpenbares med ham i herlighet! Kol. 3, 4. La derfor ingen mennesker frarøve deg denne kampprisen, men vær sannheten tro i kjærlighet i dine forhold, slik at din vekst blir opp til Hodet, Kristus. Det er han som har tilmålt deg din virksomhet på legemet, og bare han kan styrke deg og gi deg visdom slik at din tjeneste blir fullkommengjort til Kristi legemes oppbyggelse! Ef. 4, 11-16.