Se til hvordan du bygger videre!

Se til hvordan du bygger videre!

Paulus skriver noe som er veldig viktig å oppfylle i eget liv: – Se til hvorledes du bygger videre! – Hvorfor er dette så viktig? Jo, fordi når vi åpenbares foran Kristi domstol, får enhver «igjen det som er skjedd ved legemet, etter det som han har gjort, enten godt eller ondt». 2. Kor. 5, 10.

«Etter den Guds nåde som er meg gitt, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre; men enhver se til hvorledes han bygger videre!» 1. Kor. 3, 10. Vi er, som Jesus sier, kommet inn i andres arbeide, og vi høster der vi ikke har sådd. Joh. 4, 36-38. Våre fedre i Kristus har bygget videre med stor visdom på den grunnvollen Paulus har lagt. «Ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.» 1. Kor. 3, 11.

Johan O. Smith bygget videre med stor visdom, ved troskap i eget liv. Ut ifra troskap mot det lys Gud ga ham, etterfulgte han Paulus i det å etterfølge Kristus. K. 11, 1. Gal. 2, 20. Likeledes fortsatte våre fedre og mødre i Kristus, med stor visdom, å bygge videre fram til i dag. Og nå vokser nye generasjoner opp, må Gud gi hver enkelt nåde til å være våken for – i sitt personlige liv å se til – hvordan de bygger videre på den samme grunnvollen, Jesus Kristus!

Det er så enkelt å peke på feil man ser, når man er kommet inn i andres arbeide. Men Paulus formaner oss til å gi akt på det som priselig er, det som tales vel om. Slik styrkes samfunnet, og vi kan stå sammen i å arbeide videre på den grunnvoll som våre fedre og mødre i Kristus har bygget på fram til i dag. Men hva da når vi helt klart synes at vi ser noe som er feil, noe som bør rettes opp, noe som bør tas ned igjen, eller endres? Jo, da skriver Paulus om den «makt, som Herren har gitt oss til å oppbygge dere, og ikke til å nedbryte, så vil jeg ikke bli til skamme».

Det er når du begynner å bryte ned, at du kommer på skam. Men det enkleste for vår menneskelige natur er å bryte ned. Man kan lett ødelegge det som tidligere generasjoner har bygget, men selv å bygge noe som står seg, viser seg uoverkommelig når en ikke vil erkjenne at en er kommet inn i andres arbeide, og bygger videre på den grunnvoll som er lagt. Paulus skriver videre: «… etter den makt som Herren har gitt meg til å oppbygge og ikke nedbryte.» K. 13, 10. Hvordan er det i livet ditt? Har du fått makt av Herren? I såfall er det bare makt til å bygge opp!

Men er det ikke noe som må rettes på i menigheten, er alt fullkomment? Nei, på ingen måte, det er jo derfor vi enda lever, for å bli frelst til å bli fullkommengjort til tjenestegjerning. Derfor har også Gud satt apostler, hyrder, profeter, evangelister og lærere i menigheten, «for at de hellige kunne bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes oppbyggelse». Ef. 4, 11-12.

Det er her de fleste ikke forstår Kristi lidelser. Når noe vanskelig dukker opp i menigheten, reagerer kjødet, men ikke slik hos Paulus. Han hadde det slik overfor kolossenserne: «Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere og utfyller i mitt kjød det som ennå fattes i Kristi trengsler, for hans legeme, som er menigheten.» Kol. 1, 24. Hvordan kunne han ha det slik? Jo, han var kommet inn i en personlig tjeneste for Gud, nemlig å fullføre Guds ord i sitt eget personlige liv. V. 25. Derfor leser vi videre hvordan han arbeidet med Guds ord, for å «fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus». V. 26-29.

Det er også vår oppgave i årene som ligger foran oss. Ingen av oss vet hvor lenge vi lever. Organisering av praktiske, ytre forhold, er viktige oppgaver for at menigheten kan ha det trygt og godt slik at barna og ungdommen kan vokse opp i gode omgivelser, uansett land, miljø og livsforhold. Derfor legges det ned et stort arbeide i alt dette, av gudfryktige sjeler som har Kristi legeme for øye. Denne ytre organisering er jo ikke Kristi legeme, men en nødvendighet for å møte de krav myndighetene gir i denne tiden vi nå lever.

Det er de som døpes med én Ånd, som er Kristi legeme, og alle disse som kommer inn i en personlig tjeneste for Gud, blir til velsignelse for dem de omgås, og får sin frukt til helliggjørelse, og på den måten en rikelig inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi rike! Rom. 6, 22 og 2. Pet. 1, 5-11.

Da Jesus åpenbarte seg for apostelen Johannes på Patmos, og han skulle skrive til de 7 menighetene, fikk de helt forskjellige brev. Jesus kjente hver enkelt menighet, og han kjente hver enkelt person. Slik er det også i dag. Det er Ånden selv som vitner sammen med din ånd, at du er Guds barn. Rom. 8, 16. Du kan aldri organisere deg inn i himlenes rike. Det ser vi tydelig på brevet til menigheten i Sardes. Åp. 3, 1-6. Engelen der hadde sviktet, han hadde veket av fra å bygge videre på den grunnvollen som var lagt, og derfor blitt død for Guds virkninger. Han hadde nok en fin forsamling, godt organisert og med godt rykte. Men det hjalp ikke. Likevel var det noen få, som i sitt personlige liv hadde forstått å bygge videre på den grunnvollen som var lagt. V. 4. Disse skulle gå med Jesus i hvite klær – for de var det verd! Den eneste løsningen engelen i Sardes fikk av Jesus, var å komme tilbake til det han hadde lært og hørt, og omvende seg, så han kunne bygge på grunnvollen. Kun i det byggverket ligger håpet for fremtiden.

Her ser vi at organisering, medlemskap eller andres lederskap ikke sikrer din frelse. Slik er det også i våre dager. Det er kun ditt personlige, skjulte liv med Kristus i Gud som blir åpenbart sammen med ham i herlighet. Kol. 3, 1-4.

Må Gud gi hver enkelt nåde til å bygge videre i sitt personlige liv, gi akt på det som er priselig, være opptatt med å tale vel, og å utfylle det som mangler. Da vil Guds Ånd drive deg til det i ditt kjød som skal dødes. Når du da arbeider på din frelse med frykt og beven, gir den Hellige Ånd deg det vitnesbyrd at du er Guds barn. Rom. 8, 14 og Fil. 2, 1-23.

Trenger du noe annet vitnesbyrd? 1. Joh. 5, 9-12. Slike har samfunn, de blir ett ved Guds ord, og kjærligheten til brødrene slukner aldri. Joh. 17, 20-23 og 1. Joh. 1, 1-3 og 3, 14 og 24.