Et sant ord

Et sant ord

«For her er det et sant ord at en sår og en annen høster. Jeg har utsendt dere for å høste det som ikke dere har arbeidet med; andre har arbeidet, og dere er kommet inn i deres arbeid.» Joh. 4, 37-38.

Vi må aldri glemme at vi selv er en frukt av andres arbeide – og når vi selv får forståelsen av å arbeide, så kommer vi inn i det arbeidet som våre brødre og søstre har stått i før oss. Selv er jeg en frukt av Elias Aslaksens, Sigurd Bratlies og Aksel J. Smiths arbeide, men også en frukt av mine foreldre og andre gudfryktige brødre og søstre som ba for meg, oppmuntret meg, var gode og velsignet meg som barn og ungdom, ja helt fram til i dag. Kanskje er jeg spesielt en frukt av gudfryktige søstres arbeide, som Elise Pettersen fra Drøbak. Hennes tjeneste var ikke utadvendt og prangende med mange rosende ord, men hun var en arbeider i Herrens vingård, hun ba for oss barna, velsignet oss, og levde som et forbilde for de troende, slik Paulus formaner Timoteus til i 1. brev 4, 12. Det livet kjente jeg dragende, og ved hennes og andre gudfryktige brødre og søstres eksempel i tale, ferd, kjærlighet, tro og renhet fikk jeg selv nåde til å høre Driverens røst i min ungdom. Job 3, 18. Da høstens Herre kalte meg, var jeg rede! Ingen andre enn høstens Herre kan drive arbeidere ut til hans høst! Matt. 9, 38. Slike arbeidere kan ikke ansettes, de hører selv Driverens røst og svarer selv ja til sitt kall, uansett hva det koster dem! Derfor kan de, så lenge de er tro mot sitt kall, heller aldri avsettes av noen menneskelig makt eller organisasjon. 2. Pet. 1, 10-11.

Det står ikke at vi er kommet inn i andres organisasjoner. En organisasjon må ha ledere på mange plan og arbeidere på forskjellige områder. Alle disse kan erstattes med yngre og nye krefter, som er enda dyktigere enn de forrige. Det er ingen ende på slike behov i en organisasjon. «Bedre å være en fattig og vis ungdom enn en gammel dåre av en konge, som ikke mere har forstand nok til å la sig advare; for fra fengslet kommer den ene ut og blir konge (som Josef); den andre blir fattig, enda han er født i sitt kongedømme. Jeg så alle de levende som ferdes under solen, følge med den unge mann, han den nye, som skulle tre i den gamles (kongens) sted. Det var ingen ende på alt det folk han var fører for. Allikevel har etterkommerne ingen glede av ham, for også dette er tomhet og jag efter vind.» Pred. 4, 13-16.

Jesus var den gode hyrde. Han kjente fårene inn og ut, og fårene kjente hans røst, og kom til han. Joh. 10, 1-18. En slik hyrde kan aldri innsettes, han og hun er drevet ut av høstens Herre. Derfor kan en slik hyrde heller aldri avsettes, så lenge de er tro og lydig imot sin Herres befalinger. Det sørger høstens Herre for!

Slik er det også i Guds levende menighet, sannhetens støtte og grunnvoll. 1. Tim. 3, 14-16. Noen må lede både stevner, møter, musikk og fester, men det er den som er hyrde for fårene, de vil lytte til når de trenger føde for sin ånd! Grunnlaget for Davids seier over Goliat, ble lagt bak hjorden da han stred for lam og får, mot bjørn og løve. Der kjente han behov for Guds hjelp, søkte Gud og Herren hjalp han. Det var samme Herre han hadde å gjøre med da han fikk hjelp til å nedkjempe Goliat. David var kommet inn i andres arbeide, han var kommet inn i den samme tro på sin Far som Abraham, Isak og Jakob hadde i sin levetid. Slike menn og kvinner kan verken bli avsatt eller innsatt – de er drevet ut av høstens Herre. De var tro i sine forhold uten å tenke på makt eller ære, og i rett tid kunne høstens Herre drive dem ut! Dette er et sant ord!

Må Gud gi nåde til å oppreise mange unge brødre og søstre som har omsorg for hjorden, og forstår verdien av at de er kommet inn i andres arbeide – uten å søke etter verken stillinger eller posisjoner i noen menneskelig organisasjon! Les Paulus avskjedsord til efeserne i Ap.gj. 20, 32-35: «Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arvelodd blant alle dem som er blitt helliget. Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av noen; dere vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med meg, det har disse hender arbeidet for. I alle deler viste jeg dere at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta.» Tjen slik – da vil Herren lønne deg! Kol. 3, 23-24.

«Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke husholder, som hans husbond vil sette over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?» Luk. 12, 42-44. Det som kreves av en husholder i Herrens hus er først og fremst at han eller henne er tro mot det Guds ord som er dem betrodd, og gir det videre til hjorden i rett tid. Rom. 3, 2 og 1. Kor. 4, 1-4.

Når du er tro mot høstens Herre i ditt eget liv og virke, vil dine ord være menneskene til oppbyggelse, formaning og trøst! Da trenger du aldri bekymre deg om makt eller posisjon i noen organisasjon. 1. Kor. 14, 3-4. Fårene kommer alltid til å høre din røst, fordi du har Guds ord, som er seden, å gi dem. Og det er bare seden som Gud kan gi vekst. 1. Kor. 3 – les hele kapittelet.

Med unge brødre og søstre som lever sitt liv på den grunnvollen som står i Kol. 3, 23-24 vil arven fra fedrene fortsette å vokse og utvikle seg den tilmålte tid Gud fra evighet av har satt for sin levende menighet. Det er de som høstens Herre har drevet ut som arbeidere og hyrder som kan føre menigheten videre, slik også Johan O. Smith skriver til Aslaksen 9. desember 1934:

«Og hva forestår i fremtiden: Våre barn og barnebarn vil bære seden videre. Menighetens barn vil fortsette å bære frukt og sed langt inn i fremtiden. Guds rike vil komme og hans vilje skje. Selv om vi er få, så er dog Guds kraft til å spire stor i de få. Derfor, bli ikke trett, kjære bror, men fortsett med samme kurs og fart som alltid.»

Må Gud oppreise mange slike arbeidere som ikke søker sitt eget, men hører Driverens røst slik at de kan gi hjorden åndelig føde i den kommende tid, det er også min bønn!