Gi deg først til Herren!

Gi deg først til Herren!

Det står om visdommen, som har bygget sitt hus i Ordspr. 9. Og i vers 6 sier hun: «Oppgi deres uforstand, så skal dere få leve, og gå bent fram på forstandens vei!»

Det er når du mister målet av syne, at det er så uendelig lett å vike av fra den bene vei. Da kommer du også bort fra forstand, det å tenke sindig!

Samuel sier til Israel: «… men vik nå bare ikke fra Herren, men tjen Herren av hele deres hjerte!» 1. Sam. 12, 20. Hele livet hadde Samuel tjent Herren, helt fra Gud kalte på han da han var ung gutt hos Eli. Derfor var det Gud som åpenbarte for hele Israels hus at han var en Herrens profet. Kap. 3, 19-20.

Slik er det også i våre dager, hvis du skal få Guds ord til hjelp for menneskene må du tjene Gud, ikke mennesker! Det er veldig lett å søke trøst og hjelp hos mennesker i livets forhold. Det ser vi Saul gjorde da han skulle slå Amalekittene, han fulgte folkets vilje. Ved det mistet han sitt kongedømme, som Gud hadde gitt han. Folket kunne ikke gi han kongedømmet tilbake, når Gud hadde tatt det fra han, uansett hvor mye de ville. Vi ser at Saul ble prisgitt menneskenes tanker og meninger om seg og sin tjeneste, noe som ikke hadde verdi for Gud, som av den grunn forkastet han.

I 2. Kor. 1, 3-5 står det at det er kun den trøst vi er trøstet med av Gud i våre forhold, som vi kan trøste de andre med. Og når Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig – ved Kristus! Som er veien, sannheten og livet!

Det er altså ditt personlige forhold til Gud som er avgjørende for om du når målet! Når du har Kristi sinn, lar du deg ikke dåre ved tomme ord fra menneskers meninger om deg, enten de taler vel om deg eller dårlig om deg!

Salomo hadde fått visdom som nådegave, men Jesus sier: – Her er mer enn Salomo! – Visdommen var blitt hans liv. Derfor var det livskraftige, livgivende ord han talte, ut ifra sin livsvisdom! Han talte ikke som de andre, han talte som en som hadde myndighet! Han eide det livet han talte ut fra! Det er ved å følge Jesus at vi mer og mer kommer til dette livet, og bare ved lydighet mot hans virkninger, som er vårt hode, kan vi forkynne Kristi liv, hans dyder. 1. Pet. 2, 9.

«… men de ga seg selv først til Herren, og til oss ved Guds vilje.» 2. Kor. 8, 1-5. Dette må vi alltid huske på! Vi må alltid først gi oss til Herren! Ikke til menneskene etter deres vilje, da blir det slitsomt! Hvis du f.eks. begynner å tjene Gud etter menneskers vilje, etter hvordan de synes du skal tjene Gud, da kan du ikke få Guds nåde over din tjeneste! Nei, du må tjene Gud etter hans vilje! Det må være han som virker i deg til å ville og utrette. Fil. 2, 13. Da blir du fri mennesker, og du slipper å være en mennesketrell! 1. Kor. 7, 23.

Ta det oppgjøret med deg selv, at du skal leve for ham som er død og oppstanden for deg! Bare når Kristi kjærlighet tvinger deg, kan du ta en slik avgjørelse for resten av ditt liv. 2. Kor. 5, 14-15.

Da vokser du fram i Kristus, til manns modenhet! Du kan tjene Kristus, og være helt fri til å tjene alle slik han virker i ditt hjerte, glad og takknemlig for den plass du har fått på legemet. Fri fra alle, kan du tjene alle, og Gud kan la sitt arbeide ved deg lykkes, slik at mennesker blir vunnet for han. 1. Kor. 9, 19.

La Kristi kjærlighet drive deg i alle livets forhold! Det er ditt eneste livskall! Befest ditt kall og din utvelgelse uansett hvilke forhold eller personer du møter gjennom livet, og du vil få en rik inngang i himlenes rike! 2. Pet. 1, 10-11.