Rettferdighet

Rettferdighet

I forbindelse med stevnet i juli i år, hadde en av våre kjære brødre et syn. Han våknet brått midt på natten etter at Johan O. Smith hadde stått fremfor han, og tydelig sa med en mild og god stemme:

«Angående utbyggingen på Brun­stad, så må du hilse til brødrene å si at det er 3 ting som er viktig å huske på: Det er rettferdighet, rettferdighet og rettferdighet. Selv om man kan bli både sliten og trøtt i alt arbeidet, vil dette drive verket fremover.»

Jeg tror fast og bestemt at det var Johan O. Smith som åpenbarte seg for broderen, og at hans budskap er noe alle vennene må legge seg på hjertet. Guds rike består i rettferdighet, fred og glede i den Hellige Ånd. Rom. 14, 17-18. Hvis det ikke leves et rettferdig liv, så forsvin­ner også gleden og freden. Først og fremst må vi legge oss på hjertet å gjøre rettferdighet på alle våre veier. Kun det fører til fred og glede i den Hellige Ånd. Man kan lure mennesker, men man kan aldri lure Gud.

«For det er nå tiden da dommen skal begynne med Guds hus; men begynner det med oss, hva blir da enden for dem som ikke vil tro Guds evangelium? Og blir den rettferdige vanskelig frelst, hvor skal det da bli av den ugudelige og synderen?» 1. Pet. 4, 17-18.

Når man har en god samvittighet og lever et seirende liv så langt man ser og forstår, skal det en ekstra gudsfrykt til for å komme til en dypere erkjennelse av den ubevisste ondskap som likevel henger ved oss. Skal vi komme til roten av ondskapen og bli den kvitt, trenger vi å gi akt på lyset til vi får åpenbaring i et dypere lys og en dypere sannhetser­kjennelse. Der andre mennesker ikke kan dømme oss, så har vi likevel med Han å gjøre som har øyne som ildsluer og som kjenner alle ting. I omgang med Han vil vi stadig finne noe å rense oss fra.

Etter tiden burde mange være lærere i rettferdighet, etter all den forkynnelse, hjelp og nåde som har blitt dem til del. Likevel er mange som småbarn i Kris­tus, og kommer ikke til åndelig vekst og utvikling. Det kommer av mangel på rettferdighet. Det er den som er rettfer­dig som har kraft i sine bønner (Jak. 5, 16), og man får heller ikke del i råd og styrkes Ånd uten ved rettferdighet. Es. 11, 2-3. Guds Ånd er gjennomsyret av rettferdighet, og derfor er den også kalt «læreren til rettferdighet».

«Men Guds faste grunnvoll står og har dette segl: Herren kjenner sine, og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urettferdighet!» 2. Tim. 2, 19.

Det er urettferdig å dømme andre istedenfor å dømme seg selv. Matt. 7, 1-2 og 1. Kor. 11, 31-32. Det er urettferdig å søke sitt eget istedenfor å søke det som hører Kristus til. Fil. 2, 20-21. Det er urettferdig å søke egen ære og ville vise seg for mennesker og ville sees av dem. Matt. 6, 1-6. Det er urettferdig å ville tekkes mennesker. Kol. 3, 22 og 1. Tess. 2, 4.

Å være ærlig, oppriktig og sannferdig i sin tale og sin ferd, det er rettferdig. Å gi den ære som ære tilkommer og ikke bøye retten for den rike, det er rettfer­dig. Å jevne toppene og heve dalene så venneflokken kan gå fram på den jevne og rette vei, det er rettferdig. Å ikke la seg smigre med ord eller dåres av gaver, det er rettferdig. Å ta seg i vare for egne tilbøyeligheter, og rense seg fra sympa­tier og antipatier, det er rettferdig.

Fra en rettferdig manns liv utgår kraf­tige, usynlige virkninger. Slike mennes­ker er de mest betydningsfulle personer som lever på jorden. Deres liv virker sterkt dragende til Kristus. «Ugudelig­het hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.» Ordspr. 12, 3. Ved urettferdighet får an­klageren makt, men ved rettferdighet har denne verdens fyrste ingen del med oss. Det er kun ved å være ikledd rett­ferdighetens brynje vi kan stå oss mot Satans listige angrep, og stå etter å ha overvunnet alt.

Det blir ikke noe byggverk som står seg uten at man gjør opp sine saker og gjør et grundig arbeid så man bygger på en ren grunnvoll. Det må være rettfer­dighet i pengesaker og man må være i stand til å lide urett med glede. Guds tempel – det guddommelige liv – er gjennomsyret av rettferdighet fra grunn­vollen og tvers igjennom hele bygningen.

Vi må altså begynne vårt disippelskap i rettferdighet, vi må fortsette i rettfer­dighet, og slik må vi også fullende vårt livsløp. Da skal vi ikke bli til skamme i de rettferdiges oppstandelse. Paulus for­maner oss til å arbeide på vår frelse med frykt og beven. Ikke minst bør vi ta for­maningen alvorlig til hjertet når det gjel­der rettferdighet.

Jesus sier: «La den som gjør urett, fremdeles gjøre urett, og den urene frem­deles bli uren, og den rettferdige frem­deles gjøre rettferdighet, og den hellige fremdeles bli helliggjort! Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, til å gi enhver igjen etter som hans gjerning er.» Åp. 22, 11-12. Det kan altså se slik ut at det vil komme en tid da enhver vil bli «fastlåst» i den utvikling man står.

Salig hver den som nå hungrer og tørster etter rettferdighet og som bevisst har søkt Guds rike. De skal mettes med rettferdighet og for evig få sin lønn av Herren.