Kom jeg vil vise deg bruden

Kom jeg vil vise deg bruden

Før sin død uttalte faren til Johan Oscar Smith, at hans ønske var å bli fylt av han som er sannheten, veien og livet. Dette brennende ønske bar også Johan O. Smith med seg i livet. Han ville lære ham å kjenne. Hvem er du Herre? Denne trang har vært i alle de hellige ned gjennom tidene. «Så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse, og samfunn med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død.» Fil. 3, 10.

Det er ved denne død at Jesu liv ved troen kan spire i våre hjerter. I den første tid ble de kristne kalt for «Veien». Det var stor motstand mot denne «vei kristendom» alle vegne. Når det er slik at det er en vei, så må det også være avveier. Men disse avveier tales det ikke så mye om.

I brødrene Smith oppsto det tanker om at det «frikirkelige» miljø i Norge trengte et blad som kunne virke som en plog, for veien var nedsnødd, og menneskene hadde i alle disse falske lærer vanskelig­heter med å få øye på veien. Den var blitt nedsnødd. Johan Oscar Smith følte et veldig behov for å opplyse om disse avveier som førte menneskene bort fra Kristus og inn i Antikrists ånd, den ånd som hersker i den religiøse verden. Gud oppreiste broder Smith og ga ham lys. Og uten å frykte mennesker eller å ville tekkes mennesker, begynte han å skrive og forkynne lydighet mot Guds ord, slik som det sto – ikke med teologiske for­tolkninger – nei, slik som det stod! Da ble han beskyldt for å være lovtrell.

Når det blir snakk om lydighet, tenker de fleste på loven. Det er noe forferdelig noe. Hvor står det at loven er forferde­lig? Loven, skriver Paulus, er åndelig og god – men den hadde sine begrensnin­ger. Den kunne ikke føre fram til frigjør­else fra synden. Så Gud måtte føre et bedre håp inn i verden, så vi kunne nær­me oss til Gud i det håp at vi kunne bli helt fri fra det å synde – fiendskap mot Guds bud er et særkjenne for Antikrists ånd og dens virksomhet. Les 1. Tim. 6, 13-14. De bud det her tales om er den nye pakts bud, bud som ligger i den Hellige Ånd og som er innskrevet i hjerte og sinn. Men skjøgen som har fordervet hele jorden har plukket budet ut av den nye pakt. Åp. 18, 3.

Skjøgen eller «nåtidsskjøgen» begynte etter vekkelsen i 1907 og årene deretter å herje menighetene. De begynte å inn­bille sine tilhørere at synden i kjødet ble uttatt ved Åndens dåp og da ble jo Guds ord ganske overflødig. Men følgene er ikke uteblitt. Det ble stor glede i mørkets rike over denne forkynnelse og mange av deres ledere falt i hor. Her var Skjulte Skatter en veldig kraft, og lagde vei i vellinga. Det er slett ikke rart at den religiøse verden hatet broder Smith. Lys og mørke kan ikke forenes!

Avveiene ligger like ved siden av veien, og det skal bønn og troskap til for ikke å besmittes. Det er vår tids skjøge som har splittet de troende og delt det hele opp i partier. Vi er jo døpt med én Ånd til å være ett legeme, som er menigheten, for at verden skulle tro.

Det er vel intet annet kristelig blad på jorden som har åpenbart og vist oss hvem bruden er. På dette området er bladet veldig opplysende og vi kjenner veldig godt dette ropet fra Johannes når vi leser – Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru! – Og vi kjenner i vår ånd: Dra meg, etter deg vil jeg løpe! Høys. 1, 4. «Og han førte meg i Ånden bort på et stort og høyt fjell og viste meg den hellige stad Jerusalem, som steg ned av himmelen fra Gud.» Åp. 21, 9-10. Dette er bruden, og vi ser i vers 11 at «den hadde Guds herlighet, og dens lys var som den kosteligste sten, som krys­tallklar jaspis.» Det er her på jorden bruden får Guds herlighet, på samme måte som Kristus fikk det i sine kjøds dager. Kol. 1, 21-22: «Også dere, som fordum var fremmede og fiender ved deres sinnelag, i de onde gjerninger, dere har han nå forlikt i hans jordiske legeme ved døden, for å fremstille dere hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn». Jesu jordiske legeme, var et fornedrelses­legeme. Han fornedret seg selv inntil døden, ja korsets død. Når vi nå skal representere ham, så er vi forlikt ved det samme fornedrelseslegeme. Kommer vi bort fra det og begynner å opphøye oss selv, så representerer vi han som opphøyet seg, det er Antikrist. På fornedrelsens vei kommer vi til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds hemmelighet, det er Kristus, i hvem alle visdommens og kunn­skapens skatter er skjult til stede. Kol. 2, 2-3. Skulle dette skje i Kristus, så måtte han lide døden etter kjødet og bli leven­degjort i ånden. I denne ånd kunne Gud legge ned hele sin fylde. Dette er også brudens vei, fornedrelsens vei til herlig­het.

For å få øye på bruden må en la seg føre av den engel som har de syv siste plager for kjødet. Dommen over Guds hus fullbyrdes nå. Jesus måtte også bli menneske og lide døden etter kjødet for at han kunne bli en rettferdig dommer. Dersom vi dømte oss selv, skal vi ikke dømmes sammen med verden. Dette er en veldig frelse som gir oss håp om at vi også kan kjempe oss igjennom de ånds­makter som har makt i luften, opp til Sions berg. Hun har fast grunn under føttene, og er bergkristen – urokkelig i alle stormer. Det er denne hemmelighe­ten Paulus forkynte med så stor iver! Kol. 1, 27-29. I alle forhold forkynte han seier ved ham som elsker oss. Rom. 8, 37-39. Og bruden elsker Kristus som hun er trolovet med! 2. Kor. 11, 2. Brudens kall er fullkommen seier over alt fra kjødet – derfor flyr hun fordervel­sen i verden, som kommer av lysten og strider troens gode strid for å bevare sin renhet og forbli en ren jomfru for Kristus mens hun er her i sitt jordeliv. Hun har kommet til ham, den levende stad, og er selv blitt til en levende sten. Hebr. 12, 22-25.

Hvem er hun og hvem er han? De to hovedpersonene som har blitt til ett kjød. Det første stykke Johan Oscar Smith skrev, var om bruden. Hans gjerning var i første rekke Skjulte Skatter og der få fram brudeevangeliet. Det var jo dette han i første rekke var levende interes­sert i.

Bladets oppgave var å vise mennes­kene hvem bruden er og hvem brudgom­men er. Dette er gudsfryktens hemme­ligheter og åpenbares for de kalte og utvalgte og trofaste. Gud har mange tanker og gjerninger for menneskene, men denne gjerning – å få fram bruden – har han spesielt gitt til menigheten. Bladet Skjulte Skatter, menighetens hovedorgan, er forankret i den lærdoms­form som Johan O. Smith la som grunn­vold for sitt eget liv. 1. Kor. 3, 10-11. Og i denne forankringen skal bladet, ved Guds nåde, være grunnfestet i de kom­mende generasjoner!

Bladet Skjulte Skatter har derfor også i våre dager den samme oppgaven, å vise menneskene hvem bruden er og hvem brudgommen er. Derfor er det viktig at du nærer deg med bladets rik­holdige innhold av skjulte skatter, så du ikke dåres av dine lyster og veien snør igjen for deg, åndelig sett. Det er uhyg­gelig lett å drive bort fra det en hører og leser. Hebr. 2, 1.

Abonner på bladet, les det om igjen og om igjen og bruk det som et åndelig verktøy både i ditt eget liv og i misjonens tjeneste. Det kan utgjøre forskjellen i livet ditt ved dine små og store veivalg fram til den store dagen som du skal fremstilles som en ren jomfru for Kris­tus! 1. Kor. 3, 23.