Fedrene og Grunnloven

Fedrene og Grunnloven

Våre grunnlovsfedre la et svært godt fundament for Norge den 17. mai 1814. Vår nasjon har vokst seg sterk med et velfungerende demokrati, rettsstat og menneskerettigheter som fungerer i praksis. Vi har fått et godt folkestyre med demokratiske flertallsvalg, men også med klare og gode rettigheter for mino­riteter fra ulike land, kulturer og religio­ner. Makt vil ofte korrumpere (ødelegge/forderve), men mindretallet har likevel hatt gode vilkår i vårt demokrati. Landet har i mange år hatt en sterk folkelig opinion og politisk opposisjon som et korrektiv til makthaverne. Vi har derfor mye å takke grunnlovsfedrene for! Men først og fremst takker vi dem for at vi som nasjon har kunnet «leve et rolig og stille liv i all gudsfrykt og søm­melighet» slik Paulus skriver til Timoteus: «Jeg formaner altså fremfor alle ting at det gjøres bønner, påkallelser, forbøn­ner, takksigelser for alle mennesker, for konger og alle dem som er i høy verdig­het, for at vi kan leve et rolig og stille liv i all gudsfrykt og sømmelighet. For dette er godt og tekkelig for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjen­nelse.» 1. Tim. 2, 1-4.

Det er ingen bedre måte å styre landet på enn ved et velfungerende folkestyre, bygget på en demokratisk grunnlov. Det er likevel enda viktigere at hver enkelt av oss troende kommer til et personlig liv med Kristus i Gud (Kol. 3, 3), som styres av en indre overbevisning ved Åndens tale om livets Ånds lover. Når salvelsen får talt og veiledet hver enkelt av oss i livets forhold vil våre liv bli salvet og velsignet fra Gud den Allmektige.

I mitt forhold til Gud er Jesus Kristus grunnvollen (1. Kor. 3, 11), og i det tros­forholdet gjelder ingen demokratiske prinsipper. Mitt forhold til andre men­nesker som også har et gudsforhold, kan heller ikke styres av politiske prosesser. Det er helt andre lover i Kristi legeme, og skal det legemet fungere må hver enkelt av oss ha forbindelse med hodet, som er Kristus. Det er dette våre fedre i Kristus har vært veivisere for. Dette åndssamfunn står ikke i motsetningsfor­hold til et lands demokratisk organiserte folkestyre, og vi sier ja takk til begge deler.

Vi har de senere år også fått svært mange nye landsmenn og mange etniske nordmenn krever til stadighet at våre nye landsmenn bedre skal integreres eller assimileres. Fordi våre nye lands­menn ofte har andre verdigrunnlag vil en slik integrering ikke være mulig uten gjensidig respekt for hverandres verdi­grunnlag. Her taler vi av erfaring. Vi har som menighet beflittet oss på å være en integrert del av det sekulære samfunn og har tatt sterk del i samfunnsoppgaver gjennom vår 100-årige historie. Vi har likevel i perioder merket forakt for vårt verdigrunnlag, selv om dette bygger på de samme verdier som våre grunnlovs­fedre. Som menighet har vi derimot vært i mindretall og det har ikke alltid vært like lett å bli respektert for vår gudstro og evangelieforståelse.

I alle disse vekslende tider har vi fått nåde til å følge apostelen Peters forma­ning i hans første brev, kap. 2, vers 17: «Ær alle, elsk broderskapet, frykt Gud, ær kongen!» En slik innstilling og livs­forståelse har gjennom mer enn 100 år vært med på å bygge gode, mellom­menneskelige relasjoner både privat, jobbrelatert og menighetsmessig, til vel­signelse for våre barn, unge og eldre. La oss derfor fortsatt gjøre bønner for alle dem som er i høy verdighet og være takknemlige for hvor godt vi har fått det i dette landet. Vær med å be for det land du bor i! Gud velsigne og bevare landet vårt!