Kåre J. Smith 65 år

Om Jesus står det at han var prest etter Melkisedeks vis, ifølge et uforgjengelig livs kraft. Hebr. 7, 15-16. Og at det er dette uforgjengelige liv som berettiger til prestetjeneste i den levende Guds menighet, og ikke menneskelig utrustning og evner, fikk vi et overveldende vitnesbyrd om under ekteparstevnet på Brunstad i november. Det falt seg nemlig slik at vår kjære bror Kåre J. Smith fylte 65 år en av stevnedagene, nemlig lørdag den 14. Og dette ga anledning til en fødselsdagsfest som varte ut i de sene nattetimer. På neste dags møte var det fortsatt mange som priste Gud for Kåre J. Smith og hans omsorgsfulle liv og tjeneste.

Av mange vitners munn, ikke minst fra hans nærmeste og dem som har vært hans nærmeste medarbeidere i mange år, fikk vi riktignok høre om en veldig arbeidsinnsats og -kapasitet, men først og fremst om et liv, det liv som en Jesu Kristi disippel lever for Guds åsyn og ikke for menneskers.

Det ble i den forbindelse lest noen utdrag fra Johan O. Smiths brever, som tydelig gir uttrykk for at det som lå Johan O. Smith på hjerte, er videreført både i liv og lære av Kåre J. Smith. Ikke minst når det gjelder å leve sitt liv og å utføre sin tjeneste for Guds åsyn, fri fra å søke menneskers ære. «Det ville være frafall fra Gud å søke å tekkes mennesker», skriver Johan O. Smith i et av de nevnte brev, # 59. I et annet brev, til sin bror Aksel, heter det: «Gjør din gjerning som for Gud og ikke som for mennesker, og enn ikke helvetes hærers mangfoldighet skal kunne styrte deg fra din gjerning i Kristus Jesus.» (# 60) Når disse og flere andre utdrag fra Johan O. Smiths brev, ble opplest, var det fordi vi i det oppleste kjenner igjen vår kjære bror Kåre J. Smiths liv og sinnelag.

Det vil ikke være mulig i et kort referat å gjengi alt som ble sagt i løpet av de timer festen varte, men her er noen smakebiter:

Menigheten, både unge og eldre, kjenner seg båret av vår kjære bror, båret og elsket. Og ved hans tjeneste får menigheten rikelig næring til vekst og fremgang. «Omgang med Herren gir styrke i bena og tilfredshet i hjertets dypeste vråer», skriver Johan O. Smith, # 82, og denne styrke og fred som kommer fra det skjulte liv med Kristus i Gud, merker vi også tydelig hos Kåre. Og i denne hengivenhet til Gud, der han fikk del i Åndens, vannets og blodets vitnesbyrd, opplevde han også, som Johan O. Smith, å få avindsmenn. Midt i all kamp og strid var det dette som opptok hans tanker: «… når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste jeg fikk av den Herre Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium.» Ap. gj. 20, 24. Alltid har det dreid seg om det personlige løp i eget liv og om den tjeneste han var betrodd. Et samvær med vår bror har alltid virket en dragelse til et dypere liv i Kristus. Denne dragelse har også den store ungdomsskaren merket, derfor har det ikke vært nødvendig å bygge høye «gjerder» for å holde ungdommen innenfor. Som apostelen Peter skriver, har vår bror vært et mønster for hjorden. Slike får ærens uvisnelige krans. 1. Pet. 5, 1-4.

Kåre J. Smith er en prøvet mann. Mange har stått ham imot. Men i alle disse forhold har han hatt Åndens åpenbaring i Guds ord og vært i stand til å styrke vennene i tro og kjærlighet. Ja, en minnes det som står skrevet om Samuel: «Da skjønte hele Israel fra Dan til Be’erseba at Samuel var betrodd å være profet for Herren.» 1. Sam. 3, 20. Derfor er den tillit han har i menigheten, velbegrunnet. Vi opplever ham som en Kristi tjener og husholder over Guds hemmeligheter, som det står uttrykt i 1. Kor. 4, 1. En av Kristi hemmeligheter er å holde seg til det lave, skriver Johan O. Smith. Og det er nettopp over slike hemmeligheter Kåre er en trofast husholder og prestelig kan forvalte Guds evangelium. Hans forkynnelse er nok skarp, men den understrøm av godhet og barmhjertighet som ligger bak ordene, gjør at budskapet når hjertene og skaper nytt liv der det kommer.

Ved de mange vitnesbyrd fikk vi et overveldende inntrykk av vår brors omsorg for vennene. Ja, det kom tydelig fram at han har vært og er glad i mennesker. En bror fortalte at han var vitne til en telefonsamtale der et menneske i nød telefonerte til Kåre, som etterpå ga uttrykk for at nå var en omsorgs- og forbønnsbyrde lagt på ham for lange tider. Mange har lyst til å preke, sa han, færre er de som vil bære byrder.

En av Kåres søstre hadde notert noe som hans far Helge Smith nylig hadde sagt om sin sønn: Allerede som liten gutt satt han stille og lyttet når samtalen dreide seg om Guds ord. Han tenker ringe om seg selv og viderefører det som var viktig for hans bestefar Johan O. Smith, nemlig å binde sjelene til Jesus Kristus og ikke til seg selv. Og da Kåres søster og hennes far snakket om disse ting, trakk de til slutt et mannakorn og fikk: «Demetrius har godt lov av alle, og av sannheten selv; men også vi gir ham godt vitnesbyrd, og du vet at vårt vitnesbyrd er sant.» 3. Joh. 12.

Kåres hustru Eva ble nevnt av mange og ble takket for den støtte og hjelp hun på så mange måter er for sin mann og dermed også for hele menigheten. Hun kunne vitne om at hennes manns liv og forkynnelse også virket på henne som et «Kom!» og fikk hjertet til å brenne. Hun nevnte skriftstedet Es. 48, 18, der det står om fred som floden og en rettferdighet som havets bølger, og at denne fred var typisk for hennes mann. Når han setter noe i verk, så har han fred. Og når noe er utrettet, så hviler han fra sin gjerning i denne fred. Han er ubestikkelig og dømmer en rettferdig dom. Han kan nok si mange ting for å skape trivsel omkring seg, men aldri med noen sårende brodd.

En av hans døtre sa det så enkelt: Det jeg er mest takknemlig for, er all den kristendom som jeg har sett i praksis. Som far har Kåre aldri hatt krav til barna om at de skulle være annerledes enn det som var naturlig for dem.

Broder Kåres tale på denne festkvelden var en inderlig formaning til vennene og svært passende til det liv han selv har levd. Først bekreftet han at det var sant at han var glad i mennesker og at han elsket den enkelte bror og søster. Og så talte han ut fra Pred. 11, 1-2: «Send ditt brød bort over vannet; for i tidens løp skal du finne det igjen. Del ut til syv, ja til åtte; for du vet ikke hva ulykke som kan hende på jorden.» Man kunne spørre om dette er visdom. Ja, den som gjør det, vil forstå hvilken visdom det er i det. La oss gjøre det gode mens anledningen er der. Gal. 6, 9-10. Dette, nemlig å gjøre det gode mens anledningen er der, var noe som grep vår kjære bror i hans tidlige ungdom. Anledningene kommer brått og plutselig er de forbi. Ikke vær så beregnende og nølende. Gjør det nå! Da kommer vi inn i Guds gjerning. Herren vil ha et eiendomsfolk som er nidkjært til gode gjerninger.

Videre fortalte han fra sin ungdom, da han i særlig grad ble grepet av Guds ord i Bibelen og også menighetens skrifter. Han leste så begjærlig at ordet kom inni hans ånd. Spesielt nevnte han hvordan broder Elias Aslaksen i hans ungdom hadde talt tro inn i hans hjerte, så han ble født på ny og fikk den Hellige Ånds kraft til å leve et seirende liv. I den forbindelsen nevnte han at han var kommet inn i andres gjerning, og var et produkt av brødrenes forkynnelse. Særlig gjaldt dette brødrene Elias Aslaksen, Sigurd Bratlie og Aksel J. Smith som han også hadde et nært samfunn med i liv og tjeneste.

Når det gjelder familielivet og barneoppdragelse, så la han enhver far og mor på hjerte å sørge for å få samfunn med barna i stedet for i uforstand å skape bitterhet i deres hjerter.

Ja, vi skylder vår bror en stor takk. Hans liv har vært som et hvetekorn. «Hvis det dør, bærer det megen frukt», sier Jesus. Og den enhet og det samfunn som råder i menigheten i dag, er for en stor del frukter av hans liv og tjeneste. De visjoner som Johan O. Smith hadde om menigheten, er det som derved virkeliggjøres.

Må Gud gi kraft og helbred til videre tjeneste – og velsigne hans hustru, barn og barnebarn.

Arild Tombre