Vedrørende barneoppdragelse og omsorg kontra avstraffelse – barnemishandling

Vedrørende barneoppdragelse og omsorg kontra avstraffelse – barnemishandling

Både allmennhetens og det offentliges syn på barneoppdragelse har variert gjennom tidene. Også innen de forskjellige tros- og kirkesamfunn har det vært varierende syn på hvordan barn bør oppdras – både innenfor samme land og innenfor forskjellige kulturer.

Dette ser vi veldig tydelig ved at for eksempel Norge fikk en lov som forbyr fysisk avstraffelse av barn allerede i 1987, mens Holland så sent som i 2002 ikke fikk igjennom i parlamentet en lovforslag med omtrent følgende ordlyd: – Foreldre skal avholde seg fra enhver form for fysisk eller psykisk vold mot barna i oppdragelsen . . . – Dette betyr at fysisk straff ikke er forbudt i Nederland, dersom slik straff kan regnes som ”pedagogisk hjelpemiddel i barneoppdragelsen”. Blant de land i Europa som absolutt ikke har eller tilsynelatende ikke har til hensikt å innføre en slik lov i overskuelig framtid, er for eksempel Frankrike.

Alle som oppdrar barn påvirkes av den oppfatning som er rådende i det land man bor i eller den tid man lever i, i den periode i livet man oppdrar barn. Innen temaet barneoppdragelse ”strides de lærde” – fra den ene ytterkant med å anbefale en helt fri barneoppdragelse uten grenser – til den andre ytterkant å sette stramme grenser – som nærmest er umulig å holde, for deretter på en eller annen måte å straffe barnet dersom grensene brytes.

Den Kristelige Menighet (DKM), også kalt ”Smiths Venner”, oppstod ved Johan Oscar Smiths omvendelse i 1898. Han tjenestegjorde i Den norske Marinen i 40 år. Selv hadde han og hans hustru Pauline 6 barn, hvorav det ene var sterkt handikappet. Hans yngste sønn Helge Anker Smith (f. 1918) lever fortsatt.

Dersom man går igjennom bladet Skjulte Skatter, som er Den Kristelige Menighets hovedorgan siden 1912, og Johan Oscar Smith etterlatte brev, finner vi at han har skrevet totalt 1.134 artikler og brev. I kun 50 av disse artikler/brev forekommer ordet ”tukt” / ”tugt”. I 15 artikler forekommer ordet ”straff”. Ordet ”barneoppdragelse” forekommer aldri i noe av det han skrev. Ordet ris forekommer i 5 av hans artikler/brev, men aldri i forbindelse med barn eller oppdragelse av barn. Slike ord var skrevet i sammenheng med tukt av Gud ved hans Ord.

Selv forteller hans barn om en barndoms- og ungdomstid med en trygg oppvekst og omsorgsfull kjærlighet. De fikk rettledning ved formaning og omsorg. Dette preger også det som Johan Oscar Smith lærte, og den forkynnelse hans sønn Aksel J. Smith stod for og videreførte i DKM gjennom mer enn 60 år.

Ordet ”barneoppdragelse” forekommer i 18 artikler i Skjulte Skatter, hvorav vi sakser dette avsnittet fra stevnereferatet påsken 1971. Referent Aksel J. Smith:

Skal vi formane, så må vi formane i all godhet. Har vi gjort feilgrep i barneoppdragelsen og på annet vis, så er det godt vi får se det mens det enda er nådens tid, så vi heretter kan være myke og gode.

Den moderne barneoppdragelse vil ha bort tukt og formaning. På dette vis å gro opp vilt skal de bli personligheter. Dette er like stor dårskap som å tro at en får store og fine gulerøtter uten å luke og vanne. Verdens dårskap er stor i alle retninger og størst blant de som mener seg å være vise.

I menigheten vokser vi opp i tukt og formaning, og det er sann trøst. Vi blir da forvandlet fra herlighet til herlighet.

I oppdragelsen av barna er det av største betydning at det er et ekstra godt forhold mellom mor og far. Må barna vokse opp i kjærlighetens solskinn. Det står at noen planter, andre vanner, men Gud gir vekst. Når barna f. eks. kommer hjem fra søndagsskolen og har fått Guds ord plantet i seg. Er vi da som en tørr vind, eller er vi med på å vanne det som er plantet? La oss vokte og vanne de gode spirer og luke vekk det andre.

Slik kan vi fortsette å lete etter ”provoserende” ord knyttet til tukt, ris og barneoppdragelse fra de mer enn 9500 artikler og brev som er skrevet i bladet Skjulte Skatter eller litteratur utgitt på Skjulte Skatters Forlag siden starten i 1912, men vi finner forbausende få artikler med denne typen ord.

Derimot forekommer til sammenlikning ordet ”god” i mer enn 1850 artikler, ordet ”elske” i mer enn 960 artikler og ordet ”glede” i over 2100 artikler.

Vi ser ut av dette at vektleggingen i DKMs forkynnelse ikke har vært på barneoppdagelse. Først og fremst arbeides det i Den Kristelige Menighet både i skrift og tale med å lære leseren og tilhøreren å elske sin ektefelle og sine barn, slik Paulus også oppfordrer til.

Da loven som forbød fysisk avstraffelse ble innført i Norge i 1987 uttalte Sigurd Bratlie – en av de hovedansvarlige for DKM gjennom et helt liv, omtrent følgende: Dette er en god lov for barna, for de fleste voksne tukter barna fordi de er sinte – så slår de dem. De har ikke selv kontroll over sin egen irritasjon og vrede. En slik lov vil verne barna for mange lidelser. Den vil også spare mange voksne fra i sinne og irritasjon å gjøre alvorlige feilgrep overfor sine egne og andres barn.

Selv hørte vi aldri Sigurd Bratlie tale om fysisk avstraffelse i forhold til å tukte eller oppdra barn. I sin traktat ”Vi og våre barn” fra 1969 gir han tvert imot følgende retningslinje for en god og velsignet barneoppdragelse: Når et barn blir født inn i familien, er det en solstråle fra himmelen. Det kjenner du tydelig når det begynner å smile. Når barnet smiler til deg, da kjenner du det varmer. Der er ingen kamp mot det onde. Det er hvile og fred i det smilet. Dog har barnet arvet den onde natur fra fedrene. Det varer ikke lenge før kampen begynner. Da gjelder det å stride troens gode strid, slik at kulden ikke beseirer varmen, at ditt smil til barnet ikke blir borte. For da mister du også gjensmilet fra barnet, det som du husker varmet ditt hjerte så godt, og barnet blir sky. Da har du ikke forstått å stride troens gode strid.

Den Kristelige Menighet har alltid vært forankret i arbeidet med å gi barn, unge og voksne en god og velsignet og trygg livskvalitet. Men som hos mange andre foreninger og lag, kirker og trossamfunn – finnes mennesker som ikke er interessert i å leve som de lærer. Derfor har det dessverre også blant oss i DKM vært mennesker som ikke har villet eller ønsket å etterleve det hovedbudskap som har vært skrevet og forkynt i DKM gjennom hele forrige århundre.

Enkelte av disse har til og med selv skrevet – og forsøkt å fått utgitt på Skjulte Skatters Forlag – traktater og litteratur som går stikk i strid med det som Johan Oscar Smith og hans medarbeidere stod for. En del slike ble fornærmet og forlot vår menighet opp igjennom årene når de ikke fikk gehør for sine teorier og synspunkter.

Ikke minst i begynnelsen av 90-tallet var det mange av disse som ville noe annet med menigheten enn de som hadde ansvaret og oss som ansvaret var overgitt til. Enkelte av disse personene fikk masse medie-omtale både i Norge og i utlandet, og det ble skrevet mye om ”splittelse i Smiths Venner”. Tiden har vist noe annet. Menigheten har vel aldri hatt en slik vekst og utvikling som vi har opplevd de siste 10-15 årene. Men det som er interessant å se er at nettopp enkelte av disses tale, forkynnelse, brev og litteratur har vært grobunn for en livsforståelse med en tilhørende barneoppdragelse som virkelig har vist seg som snevert og trangsynt, et helt annet livssyn enn det datidens og nåtidens ledere og lederskap hadde og fortsatt har. I ettertid forstår vi også mer tydelig hvorfor noen forlot oss for noen år siden – budskapet om godhet, omsorg og varme, kjærlighet og mildhet var ikke bærekraften i deres liv og forkynnelse. Dessverre opplever vi at det av og til henvises til noen av disses forkynnelse når tema om hva DKM lærer om barneoppdragelse dukker opp i media, både i Norge og i Mellom-Europa. I dette lyset er vi mer glad enn noen gang for at slike frivillig valgte å forlate Den Kristelige Menighet. Deres lære, tanker og forkynnelse i både skrift og tale var ikke på noen måte forenlig med det som DKM har stått for siden forrige århundreskifte, og står for i vår moderne tid.

Vi som i dag har ansvar for Den Kristelige Menighet bygger videre på det som Johan Oscar Smith lærte. Det er også nedfelt i våre statutter. Han var svært tidlig ute med et fordomsfritt klarsyn både når det gjaldt kvinnefrigjøring, kvinners plass i menigheten, barneoppdragelse og ikke minst lek, sport og aktiviteter med og for barn og unge. Den arven nyter vår menighets barn og unge godt av i dag, noe som gjenspeiles i det overveldende flertallet av barn og unge som går på våre møter og deltar på våre stevner i inn- og utland.

Paulus formaner enhver til å se til hvorledes han bygger videre. 1. Kor. 3, 10. I vers 16 og 17 fremholder han at mennesket er Guds tempel og at dette tempel ikke må ødelegges. Å misbruke eller mishandle barn, fysisk eller psykisk er å ødelegge Guds tempel, eller Guds eiendom. For ifølge Jesus hører barna himlenes rike til. Derfor arbeider vi aktivt i Den Kristelige Menighet – uansett hvor i verden vi er – på tvers av kultur og bakgrunn – for at barna og de unge skal få det godt og varmt og trygt, samtidig som de lærer å gjøre gode gjerninger og ved det bli gode og samfunnsnyttige borgere. Noe annet har Den Kristelige Menighet – ”Smiths Venner” – og våre ledere aldri arbeidet for.

Dersom det forekommer straffbare, kriminelle handlinger – som for eksempel tyveri, hærverk, mord, pedofili, incest, vold og overgrep – ser DKMs ledelse det som både rett og nødvendig å la offentlige myndigheter, som politi og rettsvesen, håndtere slikt. DKMs ledelse har tillit til disse myndigheters profesjonelle behandling av slike saker, og respekterer selvfølgelig deres avgjørelser. Ikke minst fordi offerets interesser i slike tilfeller veier svært tungt for DKMs ledelse. Skulle offentlige myndigheter ønske et samarbeide med DKM i saker der medlemmer i DKM er involvert, vil det være naturlig for DKMs ledelse å samarbeide på en profesjonell måte.

For øvrig har DKM siden 1996 bygget opp et team med faglig kompetanse innen ulike former for familiekonflikter, og veiledning innen ulike problemstillinger relatert til psykisk helse. Dette er også i tråd med en FN resolusjon (WHA 50.19) som innebærer en treårs plan for tiltak innen vold og helse som ble vedtatt av Verdens Helse Organisasjon (WHO) i mai 1997.

DKMs team har holdt informasjon, kurs og seminarer om barns naturlige utvikling fra spedbarn til ungdom, ulike former for vold og overgrep og om psykisk helse i mer enn 80 menigheter i 17 land.

DKMs mål er å bygge videre med visdom på Guds byggverk i våre dager, med de utfordringer som ligger i vår tid både når det gjelder media, TV, data, Internett og all annen påvirkning, god så vel som dårlig. Det kan vi aldri lære dem ved å slå dem i sinne og irritasjon eller gjøre dem ondt på annen måte. Jesus lærte å velge mellom godt og ondt. Det er også vår oppgave å lære barna i vår tid!

Se for øvrig www.brunstad.org