Tjenere for en ny pakt

Tjenere for en ny pakt

Apostelen Paulus vitner i 2. Kor. 3, 6 om at han og flere med ham av Gud var blitt gjort dugelige til å være tjenere for en ny pakt. Denne tjeneste er langt herligere enn den gamle pakts tjeneste, som også var herlig. Tjenere for den nye pakt er tjenere for Ånd, ikke for bokstav.

I Hebr. 8, 10 står det slik om den nye pakt: “For dette er den pakt som jeg vil opprette med Israels hus etter hine dager, sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres sinn, og jeg vil skrive dem i deres hjerte.” Guddommelige lover skrevet i hjerte og sinn! Tenk å være tjener for en slik pakt! Da må vi få hjerteforbindelse med våre medmennesker. Da må vi tjene hjertene. Guds lover skulle jo skrives inn der, i hjertene. Det er ikke den nye pakt dersom ikke Guds bud skrives i hjertet.

Det er glede og velsignelse i denne tjeneste. Det er en tjeneste fra hjerte til hjerte. Paulus sier om denne tjeneste: “Vi arbeider med på eders glede.” 2. Kor. 1, 24. Når far og mor er Jesu disipler, vil de bli dugelige til å være tjenere for en ny pakt overfor sine barn. Deres formaninger til barna skjer da i denne ånd: – Vi arbeider med på deres glede. – Er formaningen mer bebreidelse enn formaning, vil nok ikke barna være så overbevist om at far og mor arbeider med på deres glede. Således også med de eldres formaninger overfor de unge. Ja, også de unge kan være medarbeidere på de eldres glede. Hvor velsignet når vi alle arbeider med på hverandres glede! Da er det god jordbunn for at Herren kan skrive sine lover i hjerte og sinn.

Det er jo i det hele tatt en ufattelig velsignelse at Gudsrikets lover kan skrives i vårt indre. De skrives ikke der dersom vi ikke er levende interessert. Det er når vi fra vår side “prøver hva som er velbehagelig for Herren” (Ef. 5, 10), at Gud kan skrive sine lover på hjertets tavler. Dette er de gode, velbehagelige og fullkomne lover som gir oss visdom i livets forhold og visdom til å være Kristi medhjelp i all evighet. Hvilken rikdom i denne lovløse tid å være tjenere for den nye pakt, med Gudsrikets lover skrevet i hjerte og sinn.

Paulus måtte skrive både djervt og skarpt i sine brev. Men han sier i 2. Kor. 2, 4 at det var med trengsel og angst i hjertet han skrev. Han var jo tjener for en ny pakt og ville nå hjertene og arbeide med på deres glede. Ja, han ville at de skulle kjenne den kjærlighet han hadde til dem. Det var tjeneste for hjerter, ikke bare en overbevisende tjeneste for forstand og fornuft.

Ja, må vi alle bli dugelige til å være tjenere for den pakt som er lover og bud, himmelske lover og bud, men skrevet i hjerte og sinn!