Ser du den store frelse?
«For hvem av dem har stått i Herrens fortrolige råd, så han så og hørte hans ord?» Jer. 23, 18. Se og høre Herrens ord! Mange hører, men få både ser og hører. Men det går an å skaffe seg øyensalve til å salve sine øyne med, for at vi kan se. Da får vi se den store frelse, som først ble forkynt ved Herren og deretter stadfestet av dem som hadde hørt ham. Hebr. 2, 3. De vantro har et forblindet sinn. Lyset fra evangeliet om Kristi herlighet skinner ikke for dem. Tenk, hvor annerledes alt blir når lyset fra Kristi herlighet skinner for oss! Da får vi se den store frelse som ligger gjemt i Guds ord, i alt Guds ord. Da hører vi ikke bare, men ser også.
Men Satans forblindelse og mørk-leggelse må vi vokte oss vel for. Han har årtuseners erfaring i å forblinde menneskenes sinn, i å tåkelegge og forsvake Guds ord. En kan ta eksempler hvor en vil i Skriften, og en vil se at det store, store flertall av alle som kaller seg troende, ikke har sett den store frelse Skriften taler om.
Vi kan f.eks. tenke på formaningene i Ef. 5 og 6 angående ekteskap, hjem, tjenerskap osv. Det leses og forståes naturligvis som høye idealer. Om hustruene kunne underordne seg litt mer, om mennene kunne elske sine hustruer litt mer, om alle kunne være noe mer hensynsfulle mot hverandre, så ville alt bli så mye bedre i denne verden. Litt mer her og litt mer der! - Å lese og høre Guds ord på denne måte er jo total forblindelse for evangeliets herlighet! Og hva blir det ut av en slik forståelse? - Man har jo ikke sett den store frelse! Jesus kan fullkomment frelse den som kommer til Gud ved ham. Fullkommen frelse! Ikke litt her og litt der. Nei, fullkommen forvandling. Og hvilken «nedslaktning i Edom» er ikke nødvendig for at det skal bli slik som Skriften taler om, bli slik tvers igjennom. For at det skal bli sant, virkelig, ekte, uhyklet, sannhet helt til bunns! Sann underordnelse, sann kjærlighet til ektefellen, ren og ublandet omsorg for barna, sann broderkjærlighet, kjærlighet uten skrømt, i sannhet «ømhjertede mot hverandre», i sannhet «kappes om å hedre hverandre», i sannhet ikke søke sitt eget i noen grad eller på noe område, med andre ord: guddommelig natur! Ja, hvor må ikke dommene over kjød og selvliv komme veltende som vann, for at rettferdigheten skal bli som en alltid strømmende bekk! Amos 5, 24. Bare en sann død kan bringe sant liv. Kristi lidelser fører til sann herlighet. Sant tvers igjennom, sant helt til bunns! Ja, lovet være Gud for en så stor frelse!
«Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud.» 1. Kor. 2, 10. Ja, til disse dybder er veien åpen ved den store frelse i Kristus. Dybder i selverkjennelse må til for å nå dybdene i Gud. O, hvor langt borte dette er fra f.eks. å bli fornærmet, fra å furte, fra selvhevdelse og å søke sitt eget! - Ja, må det bli full fart inn i dybdene i Gud. Dertil gir Gud nåde når det er full fart inn i dyp selverkjennelse og selvfornedrelse. Hver den som har dette håp, å se ham som han er, renser seg selv, likesom han er ren. 1. Joh. 3, 3. Likesom han er ren! Kan vi se den store frelse?